SWECO-rådgivere: Mangelfullt regelverk for brannsikkerhet i solanlegg

Mener at myndighetene må komme på banen med bedre statistikk, opplæring av brannmenn og oppdatert regelverk.

Det er en kraftig vekst i antall installerte solanlegg i Norge. I privatmarkedet ble det i fjor installert 539 nye solanlegg på norske tak, og det er omtrent tre ganger så mange som året før.

I utgangspunktet skal det være uproblematisk å installere solpanel på takene, men det pågår en diskusjon om hvorvidt det gir økt brannfare eller ikke.

Nå har to rådgivere i Sweco skrevet en  artikkel i fagtidsskriftet Brann og Sikkerhet der hevder at regelverket for brannsikkerhet i forbindelse med solcelleinstallasjoner er mangelfullt, og de ber myndighetene komme på banen.

Senioringeniør brannsikkerhet Johan Hereid og ingeniør fornybar energi Asbjørn Orheim Stoveland viser til  at flere internasjonale utredninger viser at solcelleanlegg har vært årsak til branner. De er imidlertid ikke bare opptatt av brannfaren ved selve solanlegget, men også hvordan de påvirker situasjonen og slokningsarbeidet når brannen starter et annet sted i bygget. Det går for eksempel på plassering og utforming.

I Norge har det vært en større brann relatert til solanlegg, og det er ASKO-brannen i Vestby i april i fjor. Der hevdet brannvesenet at solcellene kompliserte slokkingen.

I et innlegg på Solenergidagen som ble arrangert omtrent en måned etter brannen, tok imidlertid Thor Christian Tuv fra solenergiselskapet FUSen for seg brannen og hvilken påvirkning solpanelene og solanlegget hadde på brannen og slukningsarbeidet. Hans konklusjon var at solanlegget ikke hadde noen påvirkning på selve brannen.

  1. Solanlegget startet ikke brannen
  2. Solanlegget påvirket ikke utbredelsen
  3. Solanlegget påvirket ikke slukkingen
  4. Solanlegget påvirket ikke oppryddingen

Han anerkjente imidlertid at solanlegg kan skape usikkerhet hos innsattslederen fra brannvesenet.

– Brann og sol er selvfølgelig et stort tema. Hvis innsatsleder føler stor usikkerhet så må det adresseres, sier Tuv.

Den gangen var det blant annet knyttet usikkerhet til hvorvidt strømanlegget var påslått og om det kunne skape farlige situasjoner for brannmennene som jobbet med slokkingen.

SWECO-rådgiverne poengterer at bransjen mener at solcelleanlegg ikke er farligere enn andre elektriske lavspenningsinstallasjoner, men de påpeker et par momenter som tilsier at dette er et område som bør få økt oppmerksomhet:

  • Større solcelleinstallasjoner er et relativ nytt fenomen i Norge.
  • Risiko ved solceller er forskjellig fra ordinære elektriske installasjoner i bygg.
  • Brannstatistikk over livsløpet for ulike komponenter i et solcelleanlegg er mangelfullt.
  • Byggverk har en vesentlig større andel elektrotekniske installasjoner i dag enn for bare fem til ti år siden.
    Må være føre var

Hereid og Stoveland mener at Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må komme på banen og få oversikt over branner relatert til solcelleanlegg, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes dersom statistikken viser en signifikant økning.

I tillegg ber de om at brannmannskaper får mer opplæring slik at de får bedre kunnskap om hvordan solanleggene fungerer og dermed står bedre rustet til å håndtere branner i solanlegg. De anbefaler følgende tiltak:

  • Prosjekteringskrav: Tilfredsstillende merking av vitale komponenter, merking og oversiktsplan for DC-kabling og tilfredsstillende tilkomstveier ved slokkingsarbeid.
  • Brannvesenets innsats: Prosedyrer og instrukser for innsats ved brann i solcelleanlegg, slokketaktikk og tilfredsstillende bekledning og utstyr.
  • Sikkerhetsmekanismer: Vurdere behov for avstengingsbryter, vern mot jordfeil og lysbuevern.

Les også: