Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner

Strømeksporten de siste 12 månedene tilsvarer nesten en femtedel av vannmengden i de norske vannmagasinene.

Norge er en energinasjon, og vi produserer mer strøm enn vi forbruker. Ifølge de siste tallene fra SSB sto vannkraften for 96,3 prosent av strømproduksjonen i Norge i februar, og det er omtrent på dette nivået det ligger gjennom året.

Vannkraftproduksjonen er regulerbar og hvor mye strøm som kan produseres avhenger av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. I de siste tallene fra NVE ligger fyllingsgraden for Norge som helhet på 29,6 prosent. Dette er 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året.

Norge er en del av et felles kraftnett med Sverige og Danmark, samt at vi har utenlandskabler til Nederland, Finland og Russland. Det er også nye kabler som er under utbygging til Tyskland og Storbritannia, samt at det foreligger en konsesjonssøknad om en strømkabel til Skottland.

Det er i praksis ikke mulig å kutte de kablene vi har, så debatten om utenlandskabler går på hvorvidt vi skal bygge flere eller ikke.

En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.

En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.

Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.

Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.

Selv om det er markant høyere er det ikke mer enn at de norske vannmagasinene har hatt høyere nivåer enn det på denne tiden. I 2012 lå fyllingsgraden på 50,5 prosent i samme uke. Året før, i 2011, var den imidlertid helt nede på bunnoteringen 18,1 prosent.

Det er også verdt å merke seg at det også i år kan forandre seg raskt. Mars har vært en kald måned uten så mye snøsmelting, og i flere av ukene har Norge importert mer strøm enn vi eksporterte. Det kan derfor fort gi store utslag hvis vi gjør den samme regneøvelsen senere i år.

Les også: