– Nå risikerer vi å miste forspranget innen karbonfangst og lagring

– Dersom ikke Norge er på ballen nå, så ender vi opp med å måtte betale dyrt for å frakte og lagre CO2 hos andre som tar ballen.

Regjeringen vil bruke 280 millioner kroner på CO2-fangstprosjektet og går videre med minst ett anlegg, men investeringsbeslutningen utsettes nok en gang, skriver NTB.

Johan Hustad er direktør ved NTNU Energi. Han er skuffet over beslutningen.

Stortinget må kjenne sin besøkelsestid

– Nå må Stortinget kjenne sin besøkelsestid, sier Johan Hustad til enerWE.

Nylig presenterte SINTEF rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering». Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Industri Energi. I rapporten skriver SINTEF at karbonfangst og lagring kan skape 70.000 nye norske arbeidsplasser.

Johan Hustad bidro som rådgiver på SINTEF-rapporten.

– Da rapporten ble presentert var det rørende enighet fra alle de politiske partiene som var tilstede om at det var viktig å komme i gang med karbonfangst og lagring, sier Johan Hustad til enerWE. 

Med unntak av FrP og Rødt var de fleste partiene representert på overleveringen.

– Nå risikerer vi et svarteperspill der man skyver på beslutningene og fremdriften i håp om at andre skal ta kostnadene. Det er positivt at regjeringen vil bruke 280 millioner kroner, men det er alt for lite. Dette går alt for sent.

Blir ikke best av å gi bort konkurransefortrinnet

Hustad understreker at Norge har et stort konkurransefortrinn innen karbonfangst og lagring som vi nå risikerer å miste.

– Det som skjer på Mongstad vekker oppmerksomhet. Nå har amerikanerne og kineserne vært der og inngått avtaler. I tillegg vekker arbeidet på sementfabrikken Norcem i Brevik og Avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud oppmerksomhet. Disse er de første i verden når det gjelder karbonfangst fra denne type industri. Mange tilsvarende anlegg rundt omkring i verden venter på slike løsninger. Dersom vi ikke kommer på banen så mister Norge forspranget. Vi blir ikke best av å gi bort konkurransefortrinnet.

Det er bred internasjonal enighet om at vi ikke kan lykkes med togradersmålet og Parisavtalens forpliktelser uten å lykkes med karbonfangst og lagring.

– Dersom ikke Norge er på ballen nå, så ender vi opp med å måtte betale dyrt for å frakte og lagre CO2 hos andre som tar ballen, sier Johan Hustad. Det vil bli kostbart for norsk industri. Vi klarer nå å fange CO2, men vi mangler noe på transportsiden for å få til hele verdikjeden.

Kun støtte til forprosjekt

Regjeringen vil tilby sementfabrikken til Norcem i Brevik støtte til et forprosjekt og foreslår en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner i revidert budsjett for 2018. Dermed setter regjeringen av 280 millioner kroner til videre arbeid med et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2 (CCS). Summen inkluderer midler som er overført fra i fjor.

– Det positive er at vi går videre med prosjektet, og at vi fullfører det slik at vi får et beslutningsgrunnlag som kan legges fram i 2020-21, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.

Han legger tirsdag fram en statusrapport for prosjektet, der målet er å utvikle et demonstrasjonsanlegg og teknologi for fangst, transport og lagring av klimagassen. Teknologien og kunnskapen skal kunne brukes andre steder i verden.

Utsettelser
Regjeringen dropper videre arbeid med et fangstanlegg ved Yaras fabrikk på Herøya utenfor Porsgrunn. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ikke ute av dansen, men regjeringen vil kvalitetssikre tall og beregninger for anlegget før det tas en beslutning om et forprosjekt også her.

Både prosessen og målstreken – et ferdig, fullskala anlegg – har vært utsatt flere ganger.

For to år siden sa Søviknes at en investeringsbeslutning skulle tas våren 2019. Nå blir det altså utsatt ett til to år. Et fullskala anlegg skulle etter Stortingets opprinnelige vedtak ha stått klart innen 2020, men ble siden utsatt til 2022. Nå anslår statsråden at det kan komme på plass i 2023 – vel å merke dersom Stortinget ender med å gå inn for prosjektet.

– Det viktigste er at vi får et prosjekt som er godt, og at man har brukt nødvendig tid på planleggingen, sier Søviknes.

De tre oljeselskapene Statoil, Shell og Total samarbeider om å utrede transport og lagring, opplyser han.

9–11 milliarder
Ifølge foreløpige beregninger vil det koste mellom 9 og 11 milliarder kroner å bygge hele kjeden fra fangstanlegg til lagring. Årlige driftskostnader anslås til 300–500 millioner kroner.

– Det er tall som er beheftet med stor usikkerhet, understreker Søviknes

– Vi understreker i proposisjonen at vi ønsker at industriaktørene skal ta en del av kostnadene og søke medfinansiering fra EU eller andre land rundt Nordsjøbassenget, sier statsråden.

Beslutningen om å droppe prøveprosjekt ved Yaras ammoniakkfabrikk utenfor Porsgrunn henger sammen med at Yara selv har kommet til at det ikke er «industrielt fornuftig» å videreføre.

Parisavtalen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd med beslutningen, selv om det betyr ytterligere utsettelser.

– Det som er viktig, er at arbeidet drives framover. Å få teknologi for fangst og lagring av CO2 er et langsiktig prosjekt som det er viktig at vi driver framover med styrke, sier han.

Både han og Søviknes understreker at CCS-teknologi er viktig for å nå klimamålene i Parisavtalen.

– Det er ikke tvil om at Norge har tatt en lederrolle, sier Elvestuen.

SV reagerer

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) reagerer sterkt på regjeringens beslutning. Han er bekymret for at deres «gjentatte sommel og kutt» truer hele den norske satsingen.

– Det begynner å bli åpenbart at denne regjeringen egentlig ikke har lyst å bruke penger på klimakampen, sier han.

Haltbrekken understreker også at kun nullutslipp er godt nok.

– Denne regjeringen tar nesten ingen av de nødvendige skrittene for å kutte klimautslipp.