– Forskningsmiljøene må påvirke politikken

–  Energibransjen er en veldig gammel bransje.

I mange år har professor Ellen D. Williams hatt en sentral rolle i utviklingen av ny energiteknologi i USA. Nå vil hun ha action.

– Universitet og forskningsmiljøer kan ikke jobbe isolert fra alt annet som skjer i samfunnet. Vi må være med å påvirke så vel politikk som selskapers investeringsbeslutning, for å sikre at det er gode beslutninger som blir tatt, sier professoren ved University of Maryland.

Lang erfaring fra innovasjon

Ellen D. Williams var under president Obama direktør for Advanced Research Projects Agency (ARPA-E), som er USAs regjeringsorgan for finansiering og utvikling av avansert energiteknologi på et tidlig stadium.

Det er mindre enn ti år siden energiprogrammet ble opprettet – men resultatene er klare. ARPA-E har finansiert mer enn 400 tidligfaseprosjekter. Mange teknologier har resultert i nye selskaper og samarbeidsformer. Nå har Donald Trump foreslått å legge ned ARPA-E.

Nytt nettverk

Men Ellen D. Williams jobber fortsatt i grensesnittet for ny energiteknologi og politikk. Hun er blant annet initiativtaker til et nytt nettverk for radikal innovasjon innenfor energisektoren. I juni vil det bli arrangert en workshop, hvor både NTNU og Statoil er inviterte.

– Det er utrolig viktig å få satt sammen et nettverk med representanter fra både universitet og industrien. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, så må offentlige midler brukes på en måte som tiltrekker seg privat kapital. Det offentlige må gå foran og være en døråpner for privat investeringer, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgård.

Gode team er sterke

Ellen D. Williams har god erfaring med å sette sammen team med folk med ulik bakgrunn.

– Vår erfaring er at sammensatte team med representanter fra så vel forskningsmiljøene som industrien er en god kombinasjon. Vi ser at det ofte er gunstig å ha med en representant fra et større selskap, som vet hva som trengs for å skalere opp. Sammensatte team er veldig sterke.

Hva må til for å lykkes?

– I bunn må det være en teknologi som virker. Deretter er det viktig å ha et godt team og så er man avhengig av en viss porsjon flaks. Timing er viktig. Man må treffe markedet med teknologien på riktig tidspunkt.

Gamle ideer kan bli som nye

Hvilke ideer har du mest tro på?

–  Energibransjen er en veldig gammel bransje og det er mange ideer som har blitt prøvd ut de siste femti årene. Det vi nå ser er at gamle ideer, som tidligere har blitt forkastet fordi de ikke var mulig å gjennomføre på det tidspunktet, kan la seg realisere med dagens teknologi.

Rivende utvikling innenfor batterier

ARPA-E har jobbet mye med ny batteriteknologi. Hva tror du vil skje innenfor batteri i løpet av de neste ti årene?

– Det vil skje mye. På den ene siden har vi behovet for batterier til transportsektoren, I tillegg til å ha en akseptabel pris kan de ikke være for tunge og store. På den andre siden har vi behovet for å lagre energi for kraftnettet. Disse batteriene kan både være store og tunge. Her er det forskjellige behov. De siste årene har vi sett at prisen på litiumbatterier har falt og det har skjedd mye med produksjonen. Det er også mulig å forbedre den kjemiske prosessen i litiumbatteriene – slik at de blir mye sterkere.

Når det kommer til batterier til kraftnettet, har Williams tro på strømningsbatterier. De skiller seg fra litiumbatterier ved at batteriet er bygd opp av to lagertanker for flytene elektrolytt og en regenerativ brenselcelle. Men:

– Det tar tid å få på plass en ny teknologi. Det tok 20 år fra vi begynte å diskutere LED-belysning med politikerne til vi fikk det på plass. Nå ser vi den samme utviklingen innenfor batterier.

Vi må gjøre det vi kan

Hva tror du vil skje med transportsektoren?

– Transportsektoren er veldig spennende. Vi ser nå at flere land i Europa og Kina bidrar til en positiv push for elektriske kjøretøy. Det er interessant å se hva det vil føre til. Det er i det hele tatt mange spørsmål innenfor transportsektoren. Hva vil skje når de autonome bilene tar av? Vil droner blir brukt til transport? Når vil vi får elektriske luft kjøretøy? Hvordan skal vi håndtere det?

I forhold til Paris-avtalen og togradersmålet. Går utviklingen raskt nok?

– Nei, men vi må gjøre det vi kan.

Artikkelen er produsert av NTNU. Gjengitt med tillatelse.