– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm

Norge trenger utenlandskablene for både import og eksport av strøm.

I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.

Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.

– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.

Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.

– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.

Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.

Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.

– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.

Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.

Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.

– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.

I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.

– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.

Les også: