Regjeringen får klimaflertall med KrF

KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen.

KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for.

– Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB.

Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå.

– Havari

I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen.

– Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ.

– Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han.

MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk.

– Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB.

Forsvarer

KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast.

– Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han.

Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.

– Offensiv politikk

Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge.

– Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund.

Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet.

– Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han.

Kritisk

Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.

– Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han.

– Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han.

Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister.

(©NTB)