Esso og Shell trues med palmeolje-boikott

Men Shell og Esso påpeker at biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier.

Omsetningen av biodrivstoff til veitrafikk økte med 56 prosent i fjor, viser tall fra Miljødirektoratet. Nær halvparten – 46 prosent – kom fra palmeolje.

Nå tar Regnskogfondet til orde for forbrukerboikott mot Esso og Shell/St1.

– Hvis du ikke vil ha regnskog på tanken må du fylle diesel hos noen andre, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Han hevder at de to kjedene blander palmeolje i dieselen sin, mens konkurrentene Circle K og Uno-X/YX bruker mer miljøvennlig biodrivstoff.

– Shell/St1 og Esso er Norges desidert største regnskogverstinger. Det er helt uholdbart at 10 kvadratmeter regnskog gikk tapt for hver dieseltank som ble fylt hos dem i fjor, sier Ranum.

Avviser
Tore Revå i Esso Norge sier selskapet som følge av «meget begrenset tilgang på alternativt biodrivstoff» fra 2016 har brukt biokomponenter fra palmeolje i dieselen sin.

Men biokomponentene er sertifisert i henhold til EUs bærekraftskriterier, påpeker han.

– På denne bakgrunn vil vi bestemt avvise at vår bruk av palmeolje bidrar direkte til avskoging, framholder Revå.

Samme budskap kommer fra Sigrid Louise Philippart i St1 Norge, som driver Shell-stasjonene under lisens.

– Kundene kan helt trygt tanke drivstoff på Shell-stasjonene. Vi bruker kun sertifisert og sporbar palme i vår biodrivstoffmiks, sier hun.

Klimaversting
Argumentene fra selskapene gjør lite inntrykk på Regnskogfondet, som stempler palmeoljediesel som klimaversting.

– Det er et stort paradoks at regjeringen bruker 3 milliarder kroner i året på å redde regnskogen, samtidig som regjeringens biodrivstoffpolitikk fører til omfattende avskoging, sier Ranum.

Ferske tall fra Miljødirektoratet viser at det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent.

Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er med andre ord allerede nesten innfridd.

Ikke overrasket
– Dette er dessverre ikke overraskende tall, sier Kari Asheim i Zero om andelen palmeolje i biodrivstoff.

Hun kaller det en varslet klimabombe og tar til orde for avgift på palmeolje og offentlig boikott for å få palmeolje ut av norske dieseltanker.

– Men biosatsingen er helt nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre. Det holder ikke å si at vi skal bruke strøm og reise kollektivt hvis vi skal klare å kutte utslippene til tungtransport, fly og maritim sektor, vi trenger biodrivstoff. Men det må være bærekraftig og palmeoljefritt, sier Asheim.

– Biodrivstoff produsert på riktig måte er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, istemmer Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Uenig
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener på sin side at overgangen til biodrivstoff langt på vei innebærer å bytte et skadelig drivstoff med et annet.

– Palmeoljedrivstoff er ikke noe bedre alternativ. Vi må fase ut bensin og diesel, og satse på elektriske kjøretøy og kollektive løsninger, sier hun.

Ifølge Miljødirektoratet er det dokumentert fra bransjen at «nesten alt omsatt biodrivstoff» overholder de såkalte bærekraftskriteriene. Likevel var palmeolje det mest brukte råstoffet i 2017. Omsetningen var på 317 millioner liter eller 46 prosent av totalen. Raps sto for 21 prosent, slakteavfall for 11, brukt frityrolje for 9 og mais for 5 prosent.

Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge, er importert fra andre land. Kun 2,7 millioner liter – eller 0,4 prosent – var norsk biodrivstoff.

(©NTB)

  • Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet.
  • Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Men palmeoljeindustrien er også på frammarsj i andre deler av verden som har regnskog.
  • Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.
  • Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000, og dersom veksten fortsetter i samme tempo vil vi se en ny dobling innen 2020.
  • Den økte etterspørselen i verden etter palmeolje til drivstoff vil i verste fall bety at 45.000 kvadratkilometer regnskog og torvmyr vil bli ødelagt fram mot 2030, ifølge rapporten Driving deforestation. Det er et område større enn Danmark. Dette vil innebære en økning i klimagassutslipp på 7 milliarder tonn CO2, tilsvarende USAs årlige klimagassutslipp, over de neste to tiårene.
  • Stortinget har vedtatt at en økende andel av alt drivstoff som brukes i kjøretøy på norske veier skal være biodrivstoff. I 2020 skal andelen biodrivstoff være 20 prosent, mens regjeringen vil øke andelen til 40 prosent innen 2013.
  • Drivstoffleverandørene kan selv velge blant en rekke ulike produkter som kan tilsettes drivstoffet for å oppfylle Stortingets krav, deriblant rapsolje, solsikkeolje, frityrolje eller palmeolje.
  • I Norge blander Shell/St1 og Esso palmeolje i dieselen sin. Circle K og Uno X har opplyst til Regnskogfondet at de ikke gjør det.

(Kilde: Regnskogfondet)