ShellBensinstasjon
Miljø NTB Foto: Anders Lie Brenna

Storsatsing på biodrivstoff uroer miljøvernere

Miljøbevegelsen er svært skeptisk til et av regjeringens viktigste klimatiltak i statsbudsjettet: Den massive satsingen på biodrivstoff.

I budsjettforhandlingene godtok regjeringspartiene Venstres krav om at hele 20 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff innen 2020.

Tiltaket er omstridt, siden det i mange tilfeller er vanskelig å vite om biodrivstoff fører til kutt i de globale utslippene av klimagasser. Konsekvenser for natur og matproduksjon kan også være negative.

– 20 prosents innblanding av biodrivstoff er altfor høyt, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Bellona-leder Frederic Hauge er også kritisk. Han tror ikke det blir bygget opp noen stor norsk biodrivstoff-industri, slik Venstre og regjeringen håper.

– Og det er kanskje like greit, sier Hauge til NTB.

Han peker på at biodrivstoffet i årene framover må konkurrere med elbiler med stadig bedre rekkevidde.

– Kan bli stort miljøproblem

Hauge understreker at han tror biodrivstoff kan bidra til å kutte utslipp fra flytrafikk og skipsfart i framtida. Samtidig erkjenner han at det ofte er uklart om biodrivstoff fører til reelle utslippskutt samlet sett.

– Noen steder vil det gjøre det, andre steder skjer det ikke, sier han.

Sterk konkurranse fra utlandet er også et problem for norske bedrifter som vil satse på biodrivstoff basert på skogråstoff. Hauge mener finske bedrifter sitter på så god teknologi at det blir vanskelig å konkurrere med dem.

Leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, er «veldig redd» for at satsingen på biodrivstoff vil ødelegge natur i Norge eller andre land.

– Dette kan bli et stort miljøproblem selv om hensikten er god, sier han til NTB.

Zero gleder seg

Også Natur og ungdom og WWF er skeptiske til at satsingen trappes kraftig opp.

– Det er ekstremt viktig at det stilles strenge miljøkrav til biodrivstoffet som skal brukes i Norge, sier WWF-leder Nina Jensen.

Klimastiftelsen Zero skiller seg fra de andre organisasjonene og har lenge vært svært positiv til biodrivstoff. Zero-leder Marius Holm mener denne typen drivstoff er den beste løsningen for å kutte utslippene fra tungtransport og fly.

– Vi må stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff, noe som vil være helt avgjørende for å nå klimamålene både på kort og lang sikt, sier Holm til NTB.

– Utfordrende internasjonalt

Det aller meste av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag, er laget av raps og andre jordbruksprodukter som dyrkes i EU.

Problemet med slik produksjon er at den kan føre til økt import av mat fra land hvor regnskog hogges ned for å gjøre plass til jordbruk – noe som medfører klimautslipp.

Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av ulike typer avfall. Dette regnes som et bedre alternativ, og Zero tror mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland.

Regjeringen erkjenner selv at det kan bli vanskelig å garantere at biodrivstoff-satsingen vil kutte de globale utslippene av klimagasser.

– Det vil gi kutt i utslippene av klimagasser i Norge, men det er mer utfordrende internasjonalt, sa statsminister Erna Solberg (H) til Bergens Tidende etter at budsjettenigheten med støttepartiene var i havn. (©NTB)

Fakta om biodrivstoff:

  • Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
  • Bioetanol kan brukes av bensinbiler, mens biodiesel brukes av dieselkjøretøyer.
  • Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt biodrivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
  • I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
  • Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for mange typer biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruksjord, kan utslippene i praksis bli svært høye.
  • Norske myndigheter har stilt krav om økt bruk av biodrivstoff de siste årene. Fra nyttår må denne typen drivstoff utgjøre minst 7 prosent av alt drivstoff til veitrafikk.
  • Såkalt avansert biodrivstoff, produsert av avfall, rester eller skogråstoff, skal utgjøre 1,5 prosent av totalforbruket.
  • Visse gunstige typer drivstoff «telles dobbelt» når drivstoffleverandørene skal oppfylle myndighetenes krav.
  • Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke biodrivstoff-andelen til 20 prosent innen 2020.

(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, NTB)

Annonse
Banner