Smoke rises from chimneys of the coal-fired power plant in Bogatynia, Poland. The picture was taken from a hill near the town of Frydlant, Czech Republic, Tuesday, Feb. 14, 2017, as smog across coal-addicted Poland hit crisis levels recently. (AP Photo/Petr David Josek)
Miljø NTB Foto: NTB Scanpix / AP Photo/Petr David Josek

Klimavedtak banket igjennom mot sterke protester i EU

EUs miljøministre går inn for en betydelig styrking av kvotesystemet. Vedtaket ble gjort mot protester fra flere medlemsland – enkelte av dem direkte rasende.

– Vi føler oss lurt! sa Polens miljøminister Jan Szyszko.

Han gjorde ikke noe forsøk på å skjule sitt sinne da det maltesiske formannskapet banket igjennom vedtaket om ETS, som er EUs system for handel med klimakvoter. Også andre land protesterte, og bare 19 av de 28 medlemslandene stilte seg bak vedtaket.

De mer ambisiøse var derimot strålende fornøyde.

– Dette er et stort framskritt, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

– Det er mye som gjenstår, men jeg mener ånden fra Paris er med oss, og det er en sterk politisk vilje til å levere, sa han.

Vil slette kvoter

Flertallet gikk inn for flere grep for å styrke kvotesystemet, som også Norge er en del av:

  • Ministerrådet vil fordoble størrelsen på den såkalte markedsstabiliserende reserven (MSR). Det er en slags bankboks der EU skal gjemme vekk en del av overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet. I dag er overskuddet på hele 1,8 milliarder kvoter.
  • I 2024 skal en betydelig mengde kvoter slettes fra reserven. Dette skal følges opp med årlig sletting av kvoter som overstiger en bestemt mengde.

Overskuddet har oppstått fordi finanskrisen har ført til lavere økonomisk aktivitet – og dermed lavere utslipp – enn ventet, i tillegg til at europeiske bedrifter har importert billige klimakvoter fra utviklingsland.

Svenske eksperter anslår at grepet kan føre til at opp mot 1,5 milliarder kvoter slettes innen 2030. Håpet er at det skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover.

Svensk seier

Det var nettopp Sverige som gikk i front for forslaget om årlig sletting av kvoter. Svenskene fikk gradvis flere land over på sin side. Da vedtaket til slutt ble gjort, hadde de fått større gjennomslag enn de våget å håpe på forhånd.

– Vi la på bordet et forslag som vi ville vært enormt fornøyde med. Nå er vi nesten like enormt fornøyde. Om det var en tier, så er det nå en nier, sa Sveriges klimaminister Isabella Lövin på vei ut fra møtet.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) var også i Brussel tirsdag for å snakke med europeiske kolleger på sidelinjen av ministermøtet. Han berømmet det svenske forslaget som «konstruktivt».

– Vi mener et sterkt prissignal er det som skal til for å gi den nødvendig innovasjonen, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.

– Det er viktig for å nå 2030-målene, men også for å komme i gang med transformasjonen til lavutslippssamfunnet, sa han.

Ni land ble nedstemt

Splittelsen var likevel stor på ministermøtet, og temperaturen ble høy mot slutten.

Landene som til slutt ble nedstemt, var Bulgaria, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Ungarn.

Polens miljøminister anklaget formannskapet for å handle i strid med både stemmeregler og politiske oppfordringer til å bygge slike beslutninger på konsensus.

Juristenes iskalde svar til Szyszko var at det i rettslig forstand ikke var gjort noe vedtak i ministerrådet i det hele tatt.

Ministerrådets vedtak er nemlig ikke siste stopp. Saken går nå videre til «trilog». Det er lukkede forhandlinger der ministerrådet må komme til enighet med EU-parlamentet og EU-kommisjonen før den endelige beslutningen kan tas.

(©NTB)

Annonse
Banner