Anders Lie Brenna
Miljø Anders Lie Brenna

Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

KOMMENTAR: Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør i enerWE.

Norge og verden må kutte ned på utslippene hvis vi skal klare å nå klimamålene som er satt i Paris-avtalen. Verden er ikke bærekraftig slik vi holder på nå.

Det grønne skiftet er på gang, og det er mye som går i riktig retning. Bensinsalget faller jevnt og trutt, og i Norge nærmer vi oss 100.000 solgte elbiler. Samtidig øker interessen for solenergi med en rivende teknologisk og forretningsmessig utvikling.

Økonomiske konsekvenser

Utfordringen er at vi fortsatt er ekstremt avhengig av inntektene fra oljebransjen. Selv i et dårlig oljeår som i år med lave oljepriser, bidro petroleumsinntektene med 233 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det tilsvarer 18,8 prosent av inntektene, og utgjør nesten like mye som AS Norge drar inn på inntektsskatten.

Det er få som snakker om konsekvensene av det grønne skiftet. Alle er for miljøvern, og alle vil redde planeten vår. Det er et voldsomt engasjement for å få det til, og det er bra. Det som ikke er bra, er at det ikke følges opp med en seriøs tilnærming til den store usynlige elefanten i rommet: Hvordan skal vi dekke opp tapet?

Det korte og enkle svaret er at vi ikke greier det slik vi holder på nå. Som enerWE tidligere har rapportert, legger statsbudsjettet til grunn at oljeprisen løfter seg og holder seg på et markant høyere prisnivå enn den ligger på i dag. Dersom den ikke gjør det, ligger vi an til en budsjettsmell på ca. 20 milliarder kroner neste år.

Det er ingen tvil om at det er forskjell i miljøengasjementet mellom ytterpunktene FrP og MDG, men realiteten er at samtlige partier som er representert på Stortinget faktisk gjør noe for å bidra til at vi klarer å gjennomføre det grønne skiftet.

Dessverre står det dårligere til med den økonomiske forståelsen og interessen. Som eksempel på det kan vi trekke frem at samtlige av partiene legger til grunn at oljeprisen stiger neste år når de legger frem sine alternative statsbudsjett.

I praksis er det oljen som finansierer det grønne skiftet i Norge. Hvis oljeinntektene går ned som følge av lav oljepris og/eller lavere oljeinntekter som et resultat av politiske vedtak om å bremse ned oljeutvinningen, vil det gi store utslag for norsk økonomi.

I tillegg til en stor økonomisk nedtur, risikerer vi også et brått stemningsskifte der miljø plutselig kan gå fra å være en topprioritet til å bli en post langt nede på prioriteringslisten. Folk som sliter med sin privatøkonomi fordi de sliter med å få jobb, stemmer ikke for det mest miljøvennlige alternativet. Bare se på rustbeltet i USA som stemte frem Donald Trump.

Disruptiv innovasjon

Det er ikke økonomisk bærekraftig for Norge å gå «all in» på overgangen fra fossilt til fornybart, men det er heller ikke bærekraftig å bare fortsette som før. Hvis vi gjør det vil vi gå på en økonomisk smell når de fornybare energiløsningene blir modne nok, og andre land har bygd seg opp på miljøvennlig energi. Vi må derfor klare å holde to tanker i hodet samtidig.

Professor Clayton Christensen ble berømt for sine forretningsteorier rundt disruptiv innovasjon der han forklarte hvordan ledende selskaper klamret seg til sin etablerte teknologi og forretningsmodell, og dermed ignorerte nye innovasjoner frem til det ble for sent. Som en følge av det kommer nykommere opp og går forbi etablerte giganter som kjøres i grøfta eller blir stående fast på et forglemt sidespor. Vi ser det stadig vekk i IT-bransjen der den ene IT-giganten etter den andre detronerer gårdagens ledestjerne, og vi har sett det utallige ganger innen bransjer som foto, musikk, film, bøker og i mediebransjen. Overgangen fra analogt til digitalt er brutal.

Alle prøver, men det er ingen som egentlig har klart å finne en god måte på å takle overgangen. Christensen argumenterer for å kannibalisere deg selv før noen andre gjør det, noe han ble inspirert til av prosessorgiganten Intel’s legendariske leder Andy Grove. Det er sannsynligvis både nødvendig og riktig, men det er alt annet enn smertefritt. Bare spør mediebransjen om hvordan de opplever overgangen fra papiraviser til nettaviser.

Fra bensin til strøm

Overgangen fra bensin til strøm for bilbruken er et slikt disruptivt dilemma for Norge. Bensinsalget er enormt, prisen er høy og det er også avgiftene. Når bensinen selges til listepris på 15 kroner drar staten inn nesten 9 kroner pr. liter i avgifter.

Selv om elbilene i dag nyter godt av avgiftsfritak på salgsprisen, betales det faktisk en avgift på elbilenes drivstoff. Elavgiften ligger på 16 ør pr. kilowatt-time, og merverdiavgiften kommer i tillegg. Med dagens strømpris utgjør avgiftene ca. 36 prosent av prisen som elbilistene betaler. Det blir likevel småpenger, og i praksis taper den norske stat 38,5 øre for hver kilometer som kjøres av en elbil istedenfor en bensinbil.

Kort og lang sikt

Hvis vi tenker kortsiktig, vil det lønne seg for AS Norge å fortsette å satse på olje og bensin. På litt lengre sikt er det imidlertid en dårlig strategi. Utviklingen har ikke kommet så langt ennå, men den går fort og det er liten tvil om at fornybar energi kommer for fullt. I starten er det ikke lønnsomt, men det er mye som tyder på at det etterhvert vil bli det.

Den nye oljen

Alle snakker om «den nye oljen», og hva vi skal leve av etter oljeeventyret. Det er vel knapt en bransje som ikke har forsøkt å presentere seg som den verdige arvtageren. Neste gang du hører noen si det, er det bare å si: «Vær så god! Her er en skatteregning på 77 prosent.»

For det er det oljen bidrar med til fellesskapet, og det er rammebetingelser som ingen andre bransjer klarer å leve med.

I nye energibransjer som solenergi, havvind og vindkraft er det tvert i mot motsatt. Disse bransjene trenger enorme subsidier nå i starten for å kunne utvikle seg, modne og etablere seg som bærekraftige energiprodusenter de neste årene. Dette er støtte som de bør få, men for å kunne gi disse pengene til fornybare energikilder må oljebransjen få rammebetingelsene og støtten de trenger.

For realiteten er at uten inntektene fra oljebransjen har ikke Norge råd til å gjennomføre det grønne skiftet.

Les også:

Annonse
Ads banner