CO2-PROBLEM: Det årlige CO2-utslippet fra Klemetsrudanlegget vil om ikke lenge ligge på cirka 400 000 tonn. Foto: Fredrik Drevon.
Miljø Fredrik Drevon Foto: Fredrik Drevon

– Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor

– Det største problemet med karbonfangst- og lagring (CCS) er at det er et sidespor. Man legger altfor mye vekt på at dette skal være den store løsningen på alle problemer, sier Martin Norman, rådgiver klima og energi, Greenpeace Norge.

enerWE møter Norman ved Greenpeace-kontoret på Sagene i Oslo, som utrolig nok har bedre parkeringsmuligheter for bil enn for sykkel.

– Vi er ikke motstandere av forskning på karbonfangst. En slik teknologi vil kanskje være en del av løsningen en eller annen gang frem i tid, men vi kan ikke fortsette som før, og tro at karbonfangst skal løse klimaproblemet, sier Norman.

– Men tilhengere av karbonfangst sier gjerne at dette er en av flere løsninger?

– Ja, det kan godt være at den påstanden stemmer, og vi må gjerne forske på karbonfangst. Men per i dag er ikke dette en reell løsning. I Norge har denne debatten rast lenge. Det er åpenbart at norske politikere har lent seg på at CCS skal løse alt, sier Norman.

KRITISK TIL KARBONFANGST: Klima- og energirådgiver Martin Norman har jobbet i Greenpeace siden 2003. Klimaengasjementet hans våknet på 1990-tallet, da han var brefører og skiinstruktør på Island, og så at isbreene ble mindre for hvert år.. Foto: Fredrik Drevon
KRITISK TIL KARBONFANGST: Klima- og energirådgiver Martin Norman har jobbet i Greenpeace siden 2003. Klimaengasjementet hans våknet på 1990-tallet, da han var brefører og skiinstruktør på Island, og så at isbreene ble mindre for hvert år. Foto: Fredrik Drevon

Kostbart og usikkert

Norman bekrefter at han støtter Greenpeace-rapporten False Hope. Why carbon capture and store won’t save the climate, publisert i 2008.

Ifølge rapporten er CCS-teknologien ikke kommet langt nok til å spille en vesentlig rolle i klimakrisen. Dessuten er CCS svært kostbart og energikrevende, med stor usikkerhet knyttet til lagring, ifølge rapporten.

19. april i år meldte det statlige foretaket Gassnova at de ønsker videre studier av fullskala fangst av CO2 ved Klemetsrudanlegget, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya.

Våren 2019 skal Stortinget ta stilling til hvilket prosjekt som eventuelt kan realiseres i fullkskala.

«Planen er at CO2 fra ett eller flere av disse anleggene skal fraktes med skip til et mellomlager. Deretter skal CO2 føres i rørledning ut til et lager under havbunnen i Nordsjøen. Smeaheia-området, som ligger øst for Trollfeltet og ca. 50 km fra land, er valgt som lagringssted,» skriver Gassnova i en pressemelding.

– Slik det er nå, at man studerer CCS på Klemetsrud, Herøya og Brevik, er på et passende nivå, altså at man ikke legger alle eggene i månelandingsprosjektet. Her burde vi vært for 15 år siden, sier Norman.

Illustrasjon fra Greenpeace-rapporten False Hope. Why carbon capture and store won’t save the climate, publisert i 2008. Gjengitt med tillatelse.
Illustrasjon fra Greenpeace-rapporten False Hope. Why carbon capture and store won’t save the climate, publisert i 2008. Gjengitt med tillatelse.

Ikke prinsipiell motstander

Norman vedgår at det trolig finnes egnet havdepot i Norge for å lage CO2 på en ganske sikker måte, men understreker samtidig at det å fange, frakte og lagre CO2 er en energikrevende prosess.

– Det området som er mest interessant for karbonfangst er sementproduksjon. Globalt er det veldig store punktutslipp relatert til sement. Der kan man kanskje få til et energiregnskap som gir mening, sier Norman.

– På Klemetsrudanlegget ønsker man å fange karbon fra restavfall som uansett skal brennes. Kan restavfall være et bedre utgangspunkt enn tidligere CCS-prosjekter?

– Vi er ikke prinsipielt motstandere av forskning på CCS. Det gjenstår mye når det gjelder frakt og lagring. CCS er per i dag ikke en løsning, sier Norman.

Han advarer mot å forskuttere forskningsreslutater.

– Man kan ikke si at man har en løsning før man har den, sier Norman.

CO2-PROBLEM: Det årlige CO2-utslippet fra Klemetsrudanlegget vil om ikke lenge ligge på cirka 400 000 tonn. Foto: Fredrik Drevon.
CO2-PROBLEM: Det årlige CO2-utslippet fra Klemetsrudanlegget vil om ikke lenge ligge på cirka 400 000 tonn. Foto: Fredrik Drevon.

Må starte med forbrukerne

– Hva skal man gjøre med alt avfallet som ingen gidder å resirkulere eller sortere?

– Globalt ville det vært et problem hvis alle produserte like mye søppel som oss. Vi må begynne i den andre enden. Hvorfor i all verden er det så mye avfall? Vi må løse avfallsproblematikken. Forbruksmønsteret vårt er ikke bærekraftig.

Norman mener at avfallsproblemet må angripes fra flere fronter.

– Jeg har veldig vanskelig å se for meg at CCS-teknologi blir et globalt bidrag fra Norges side, for det er selve forburkstankegangen som er et problem. Man må ikke se seg blind på én løsning.

Frederic Hauge, daglig leder i Bellona, har ikke besvart forespørsel fra enerWE om å kommentere kritikken fra Greenpeace.

Bellona hevder på sine nettsider at CO2-lagring kan skape 10-15.000 arbeidsplasser i Norge fra 2030. Norge bør investere fire milliarder årlig fra 2019, for å undersøke og forberede reservoarer på norsk sokkel for CO2-lagring, mener Bellona.

– Jeg er ikke enig med Bellona i at CCS er et ekstremt viktig tiltak. Samtidig er det ikke feil at man forsker på det. Norge kan levere større bidrag internasjonalt på andre områder. Oljeindustriens tankegang om å kaste penger på problemer, kan ikke brukes til å løse alt, sier Martin Norman til enerWE.

Norman oppfordrer forøvrig alle til å lese den 120-siders rapporten Klima som finansiell risiko, nylig utgitt av Norsk klimastiftelse.

Kan starte fangst i 2022

På Klemetsrudanlegget (Kea) i Oslo er det stor entusiasme for å bygge karbonfangstanlegg, selv om ordet MÅNELANDING ikke er å finne blant slagordene skrevet på veggene i gigantisk font.

De årlige CO2-utslippene ved Kea vil snart ligge på 400 000 tonn. Kea mener det er mulig å fange og lagre 90 prosent av dette.

Ifølge prosjektleder Johnny Stuen kan anlegget være i drift allerede i 2022, basert på en investeringsbeslutning våren 2019. Så hvor mye vil karbonfangst ved Kea egentlig koste?

Stuens kostnadsestimat med 40 prosent usikkerhet, ligger som en del av regjeringens totale estimat på 7,5-12 milliarder.

Ifølge Stuen har Kea det siste året med stor suksess testet ut en aminteknologi for hente karbon fra restavfall som brennes.

– Røykgassen møter en «dusj» av aminløsning i vann, i et høyt tårn. Aminløsningen absorberer CO2, og så blir aminløsningen varmet opp i et annet tårn, så CO2 splittes av der, og deretter gjenbrukes aminløsningen igjen. Dette skjer kontinuerlig, sier Stuen.

VIL HA KARBONFANGST: Johnny Stuen jobber 50 prosent som teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten (EGE), og 50 prosent som prosjektsjef i Klemetsrudanlegget. Foto: EGE.
VIL HA KARBONFANGST: Johnny Stuen jobber 50 prosent som teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten (EGE), og 50 prosent som prosjektsjef i Klemetsrudanlegget. Foto: EGE.

– Utover at dere er fornøyde med studien, kan du si noe om hva konkret dere lærte?

– Vi lærte at vi kan levere like mye varme til byen som vi kan med dagens løsning, og at energitapet var mindre enn forventet. Vi lærte at 90 prosent fangst er oppnåelig, og at vår røykgass er velegnet til den type teknologi, svarer Stuen.

Når det gjelder hvilke byggtekniske egenskaper et anlegg for karbonfangst må ha, nevner Stuen at det er mange krav, blant annet trykk- brann- og materialmessig. Man må gjennomføre mange typer risiko- og sårbarhetsanalyser.

– I stedet for CO2-fangst og lagring, hvorfor ikke bruke CO2 til å lage materialer, slik en rekke forskningsmiljøer tester nå?

– Forskningen er ikke kommet langt nok. Vi ønsker å være med på å vise at man kan fange CO2 på denne måten i fullskala. Dette vil utvikle seg, og det er mulig at den CO2 vi fanger i 2028-2030 kan brukes til produksjon av materialer i stedet for langring, men dette er ikke industrielt klart enda, sier Stuen.

Første av sitt slag i verden

Stabssjef og pressekontakt ved Kea, Jannicke Gerner Bjerkås, forteller at de årlige driftskostnadene til anlegget ble beregnet til 146 millioner årlig i mulighetsstudien.

– Men dette tallet er det stor usikkerhet rundt. Vi har nå fått bekreftet at alle tre kandidatene går videre til konseptfasen, og nå må vi gå dypere ned i regnestykkene og kvalitetssikre tallene.

Anlegget blir det første av sitt slag i verden, så man må regne med at de neste anleggene som bygges vil kunne kutte drifts- og investeringskostnader merkbart, sier Bjerkås.

Hun kaller karbonfangstprosjektet et nasjonalt miljøtiltak der målet er utvikling av hele bransjen og verdikjeden, som kan ha en stor overføringsverdi til avfallsanlegg i hele verden, og også annen industri.

– Er det noen andre land som planlegger et tilsvarende prosjekt?

– Jeg vet ikke sikkert, men kjenner ikke til noen tilsvarende anlegg som planlegger å lagre fanget CO2 fra forbrenning av restavfall.

– Hvis dere hadde fått en mer sofistikert sorteringsteknologi så kunne dere blitt et

rent sorterings- og resikuleringsanlegg?

– Vi sorterer ikke, vi driver kun med forbrenning av restavfall. Sorteringsanlegget her tilhører Energigjenvinningsetaten (EGE), og dette sorterer Oslo kommunes kommunale husholdningsavfall. De grønne og blå posene sorteres ut, mens restavfallet går ut i forbrenningsbunker.

– Samfunnsoppdraget til Kea er å behandle restavfall som ikke kan materialgjenvinnes, på en mest mulig miljøvennlig og effektiv måte, sier Bjerkås.

Kea tar imot ulike typer næringsavfall, samt husholdningsavfall fra mange kommuner som ikke har egne behandlingsanlegg. Varmen fra forbrenningen gjenvinnes til fjernvarme og strøm.

– Alt som er mulig å sortere og resirkuleres, bør resirkuleres, men det er utrolig mye som ikke blir sortert eller som ikke kan eller bør gjenvinnes. Det er mange fraksjoner som bør ut av kretsløpet, feks. en god del plast som ikke lenger er mulig å gjenvinne, eller plast som er av full av miljøgifter.

Bjerkås mener energigjenvinning er den miljømessig beste behandlingsløsningen. Alternativet er å legge dette avfallet på deponi, og det er en dårlig løsning i et miljø- og klimaperspektiv, mener hun.

– Det å fange CO2 fra forbrenningen gjør at man ytterligere reduserer utslipp fra avfallsbehandlingen. Det er egentlig ingen argumenter mot, bortsett fra at det er dyrt, men dette må verden gjøre hvis vi skal oppnå utslippskutt som virkelig monner, sier Jannicke Gerner Bjerkås til Enerwe.

CHIEF OF STAFF: Jannicke Gerner Bjerkås har tittelen Stabssjef/Chief of Staff og pressekontakt ved Klemetsrudanlegget. Foto: Fredrik Drevon.
CHIEF OF STAFF: Jannicke Gerner Bjerkås har tittelen Stabssjef/Chief of Staff og pressekontakt ved Klemetsrudanlegget. Foto: Fredrik Drevon.
 SØPPELHAV: Dumpeområde på Klemetrsrud for hovedstadens søppelbiler. Grønne poser blir til biodrivstoff. Blå poser går til plastresirkulering i Tyskland. Restavfall brennes. Foto: Fredrik Drevon
SØPPELHAV: Dumpeområde på Klemetrsrud for hovedstadens søppelbiler. Grønne poser blir til biodrivstoff. Blå poser går til plastresirkulering i Tyskland. Restavfall brennes. Foto: Fredrik Drevon
SØPPELTIVOLI PÅ KLEMETSRUD: Grabben har litt større gripekraft enn de vaklete maskinene på tivoli. Foto: Fredrik Drevon
SØPPELTIVOLI PÅ KLEMETSRUD: Grabben har litt større gripekraft enn de vaklete maskinene på tivoli. Foto: Fredrik Drevon
FØLGER SØPPELETS SKJEBNE: Her er vi in kontrollrommet til Klemetsrudanlegget. Foto: Fredrik Drevon
FØLGER SØPPELETS SKJEBNE: Her er vi in kontrollrommet til Klemetsrudanlegget. Foto: Fredrik Drevon

AP vil ikke ta stilling til Klemetsrud

enerWE har vært i kontakt med en rekke sentrale politikere for å finne ut hva de mener om karbonfangst ved Klemetsrudanlegget.

Terje Aasland (Ap) har sittet på Stortinget i snart 12 år. Aasland er første nestleder i energi- og miljøkomiteen.

– Hva mener du om CO2-fangst på Klemetsrud? Er du for eller i mot?

– Arbeiderpartiet er for CCS som en viktig del av klimaløsningen. Det vil også være helt nødvendig å lykkes med CSS for å hindre en temperaturøkning på over 2 grader. Arbeiderpartiet er derfor positiv til alle de tre prosjektene som det nå jobbes med omkring CSS.

– Har du noen smertegrense for hvor mange milliarder du mener kan investeres i prosjektet?

– Det som nå er viktig at det jobbes videre med å bringe kostnadene ned. Samtidig må vi erkjenne at mye av dette arbeidet er nybrottsarbeid som nødvendigvis er noe mer krevende også kostnadsmessig. Jeg har tro på at vi kan realisere de CO2 fangst prosjektene det nå jobbes med. På nåværende tidspunkt er det umulig å si noe eksakt om de høyst foreløpige tallene som foreligger.

Klemetsrud omdiskutert i FrP

Tommy Skjervold (FrP), sitter i Oslo bystyre, der han er medlem av samferdsels- og miljøkomiteen.

 – Hva mener du om CO2-fangst på Klemetsrud? Er du for eller i mot?

– CO2- fangst på Klemetsrud er omdiskutert I Oslo FrP, og vi er klare på at dette er et prosjekt kommunen ikke skal finansiere, men at det er et rent statlig prosjekt og investering. Det viktigste er at regjeringen gjør faktabaserte gode vurderinger ved valg av fremdrift, og hvilke anlegg man går videre med.

– Har du noen smertegrense for hvor mange milliarder du mener kan investeres i dette prosjektet?

– Det viktigste er at regjeringen ikke gjør som Stoltenberg-regjeringen, å la det gå så mye prestisje i det, at man ikke gjennomfører grundige kost/nytte analyser før man investerer milliarder. Mitt inntrykk er at regjeringen skynder seg fornuftig langsomt, og legger mye vekt på fornuft fremfor følelser og politiske månelandinger.

– Var det en klok beslutning av den rødgrønne regjeringen å legge ned Mongstad?

– I mine øyne virker det som at Stoltenbergs største feil i dette tilfellet var at man ikke tok usikkerhets- og kostnadsvurderinger nok på alvor før oppstart, og ga store politiske lovnader til befolkningen på tid og kost.

Disse politikerne har ikke besvart vår henvendelse:

  • Tina Bru (H), stortingsrepresentant, andre nestleder energi- og miljøkomiteen.
  • Khalid Mohammed (Ap), Oslo bystyre, samferdsels- og miljøkomiteen.

enerWE har fått støtte av Fritt Ord til å skrive en serie med artikler om det «grønne oljeskiftet». Her skal vi ta for oss forskjellige problemstillinger knyttet til utfordringene rundt forurensning og klimagassutslipp i olje- og gassbransjen, samt hvordan nettopp denne bransjen er bærebjelken i finansiering av den norske velferdsstaten. Dette er den første artikkelen i denne serien.

Annonse
Ads banner