HadCRUT4
Miljø Rasmus Benestad

– Dette er figuren som viser klimaskeptikerens manglende fagforståelse

Denne kronikken av fysiker Rasmus Benestad ved Metereologisk institutt er et tilsvar til fysiker Stein Bergsmarks kronikk, og er en oppfølger i serien med kronikker der de har diskutert hvorvidt klimaendringene primært er menneskeskapt eller ikke.

Les også:

Min kommentar Hvorfor fysiker Benestad mener at fysiker Bergsmark tar feil gjorde liten inntrykk på Stein Bergsmark. Han gjentar de fleste av sine opprinnelige påstander i en ny kronikk på enerWE og forstår ikke motforestillingene.

Jeg tror det er håpløst å gjenta mine poenger igjen, men kunne gått mer i dybden i mange andre av hans argumenter.

Det er likevel et eksempel fra hans siste kronikk som det er verdt å dvele litt ved. Bergsmark bruker nemlig en bestemt figur som er en sikker indikator på at han ikke har forstått datagrunnlaget.

Denne figuren fra John Christy Figur 4 (bedre grafisk kvalitet her) og viser en sammenligning mellom gjennomsnittet av et ensemble av 102 modellberegninger og observasjoner (gjennomsnitt av 3 satellittmålinger samt 4 ballong-målinger).

Figur4

Hverken Bergsmark eller Christy har tydeligvis forstått at de sammenligner ulike størrelser, for at man ikke kan avkrefte modellberegninger basert på slikt.

Hva er et ensemble i denne sammenheng? Det er en rekke parallelle beregninger som er utført med ulike modeller eller enkelte modeller med litt ulik starttilstand.

Figuren nedenfor viser den globale middeltemperaturen basert på et ensemble med globale klimamodeller. Den tykke svarte kurven viser gjennomsnittet for dette ensemblet, på samme måte som modellberegningene er vist i Christys figur.

Det er også en rekke andre kurver med ulike farger i figuren nedenfor, men ingen av disse viser helt den samme tidsutviklingen som den tykke svarte kurven.

HadCRUT4

Men hva betyr egentlig denne ulikheten? Er det ingen samsvar mellom den sorte kurven og de tynne kurvene?  Den svarte kurven er jo gjennomsnittet av alle de tynne kurvene (bortsett fra en enkel kurve som viser den observerte temperaturen).

Figuren viser global middeltemperatur fra et ensemble med 108 beregninger gjort ved globale klimamodeller (CMIP5 RCP 4.5). I tillegg representerer en kurve observert temperatur (HadCRUT4). Y-aksen viser årsmidlet 2-meter temperaturavvik i °C fra gjennomsnittet over perioden 1961-1990.

Denne øvelsen forsøker å sammenligne to ulike størrelser og da bør man ikke forvente at de skal vise nøyaktig den samme utviklingen. På samme måte, sammenligner Christy og Bergsmark to ulike størrelser i et forsøk på å avkrefte modellberegningene.

Figuren viser også en kurve for observerte temperaturer. Kan du se hvilken?

Riktignok viser Christy gjennomsnittet av 3 satellittkurver, men det er et matematisk faktum at gjennomsnitt basert på utvalg av ulikt antall målinger også representerer ulike størrelser.

Et annet poeng er at rekkefølgen av kalde og varme år simulert av klimamodellene er tilfeldig fordi de naturlige variasjonene er såkalt ikke-lineære (kaos-effekten). Det betyr at man ikke kan forutsi tidsutviklingen nøyaktig og at ulike utregninger vil gi ulike utviklingsbaner – som vi ser i figuren. Modellkurvene er ikke synkronisering med hverandre.

Satellittkurvene derimot er ikke uavhengige av hverandre, men er synkroniserte med hensyn til tidsutvikling. De bygger jo på de samme målingene fra de samme satellittene.

En annen statistisk læresetning er at gjennomsnitt basert på tre synkroniserte (avhengige) kurver er en annen statistisk størrelse enn et gjennomsnitt basert på tre usynkroniserte (uavhengige) kurver.

Modellberegningene som Christy og Bergsmark viser er hentet fra den nederlandske dataportalen ClimateExplorer. Men man finner ikke modellberegninger av temperaturer i ulike høyder over bakken i denne nettportalen, kun temperaturen nær bakken.

Satellittmålingene og ballongene, derimot, representerer gjennomsnittlig temperatur i et volum som strekker seg fra bakken til en høyde på ca 15 km.

I tillegg til ulike statistiske størrelser, bruker Christy ulike fysiske størrelser i sin sammenligning når han sammenligner temperaturer ved overflaten med temperaturen for 15 km av atmosfæren.

En økt drivhuseffekt gjør at den nedre delen av atmosfæren (troposfæren, som går opp til ca 10km) blir varmere mens luftlagene ovenfor (stratosfæren) blir kaldere. Er det noen som ser problemet med denne sammenligningen?

Ikke nok med det. Satellittmålingene er også modellberegninger, som jeg har påpekt før. Faktisk baserer de på tilsvarende modeller som viser at CO2 gir en global oppvarming. Det er ironisk at hverken Bergsmark eller Christy har innsett dette faktum.

Dessuten er satellittkurven sydd sammen av ulike satellitter med kort levetid, og målingene fra de ulike satellittene spriker. Det ikke er så enkelt å sette dem sammen til en pålitelig temperaturkurve. De er blitt korrigert flere ganger.

Med andre ord avdekker figuren til Christy grunnleggende mangler når det gjelder å forstå både statistikk og fysikk. Når Bergsmark legger vekt på den, viser han egentlig at han heller ikke forstår hva det er han egentlig sammenligner.

Et nytt poeng i denne kronikken til Bergsmark, er hans henvisning til avisen Daily Mail og en artikkel skrevet av journalisten David Rose. Rose baserer seg på amerikaneren John Bates som han omtaler som en varsler. Bates er pensjonert, men var tidligere ansatt ved National Ocean and Atmospheric Administration (NOAA).

Saken dreier seg om en amerikansk temperaturanalyse fra NOAA som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Det er verdt å lese Zeke Hausfather sin kritikk av artikkelen til Rose. Hausfather er både klimaforsker og har jobbet med lignende temperaturanalyser, i motsetning til Rose.

Men når man går i dybden på Bates sine motforestillinger, viser det seg at den ikke egentlig dreier seg om resultatene er gyldige, men om hvordan dataene ble arkivert. Dette kan selvsagt diskuteres, men jeg synes han trekker det vel langt. En fjær blir til fem høns.

Uansett viser Bergsmark beskyldninger som “manipulering”, “skandale” og “bortforklaringer” at han ikke er i stand til å forstå de faglige sidene. Og at han på en ufin måte forsøker å sverte klimaforskningen. Akkurat som han har gjort før, og passer inn i trenden som Stefan Rahmstorf beskriver på RealClimate.org.

Bergsmarks respons på min kritikk avdekker en dogmatisk og faktaresistent holdning med manglende fagforståelse. Da er det ingen vits i å diskutere disse spørsmålene videre med ham.

Les også:

Annonse
Ads banner