Strømmast
Kraft Anders Thingbø Foto: Anders Lie Brenna

Tre myter om strømmarkedet

Kronikk av Anders Thinbø i Lyse.

Norge har et velfungerende, men komplisert strømmarked. Det finnes en rekke myter om bransjen, og her tar vi for oss tre av de vanligste. Formålet er å øke forståelsen for hvordan strømprisen settes.

Myte 1: Prisen på strøm bestemmes av kraftprodusentene

Denne påstanden er feil. Prisen på strøm dannes i en velfungerende konkurranse. Den norske kraftprisen påvirkes i stor grad av nedbørsmengder og temperaturer i Norge, spesielt på kort sikt eller i lengre «ekstremperioder». De siste årene har også høy vindkraftproduksjon i Norden og Tyskland periodevis gitt lavere strømpris i Norden. Det Nordiske kraftmarkedet er knyttet sammen med våre europeiske naboland og derfor påvirkes kraftprisen av prisen på kull og gass, som er råvarekostnaden til kraftproduksjon for mange av de europeiske kraftprodusentene.

Siden sommeren har prisen på kull steget med 25 %. Kraftprisen i Norge har i samme periode steget med 15 %, trolig sterkt påvirket av økningen i kullprisene. De siste ukene har kraftprisen i Norge imidlertid falt med 15 % til tross for at kraftprisen på kontinentet har vært tilnærmet uendret. Årsaken til prisfallet er store nedbørsmengder, mye vind og forholdsvis mildt vær i Norge som har gitt et midlertidig kraftoverskudd.

Myte 2: Det norske kraftsystemet er nært knyttet til og kan fungere som et batteri for Europa

Denne påstanden er i høyeste grad riktig. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Baltikum, Polen og Russland. Norge har vært netto eksportør av kraft de siste årene.

Norsk kraftmarkeds nære tilknytning til andre land har høy nytteverdi. Kraft fra Europa bidrar til å dempe prisene i Norden i år med forholdsvis lite nedbør. På samme måte bidrar fornybar norsk vannkraft til å forsyne Europa med strøm når solen ikke skinner og vinden er svak. Norsk vannkraft har den fabelaktige egenskap at den kan lagres i vannmagasiner i motsetning til annen fornybar kraft som for eksempel sol- og vindkraft som må forbrukes samtidig som den produseres. Den samlede lagringskapasiteten av vannkraft i Norge er 80 TWh, som er det samme som forbruket til 4 millioner norske husstander i et helt år.

Myte 3: Når strømprisen går ned settes nettleien opp

Transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft er definert som et naturlig monopol. Fastsettelsen av nettleien i Norge er underlagt forskrifter fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som er regulerende myndighet. Nettleien bestemmes i stor grad av behovet for vedlikehold og nyinvesteringer av strømnettet i Norge. En eventuell sammenheng mellom kraftpris og nettleie er tilfeldig.

I 1993 var summen av inflasjonsjustert kraftpris og nettleie 57 øre mens forbruksavgift og merverdiavgift tilsammen utgjorde 22 øre. I 2016 var summen av kraftpris og nettleie 52 øre mens forbruksavgift og avgifter utgjorde 37 øre. Det er avgifter til staten som er hovedårsaken til denne forsiktige økningen på i snitt 10 øre på totalprisen per KWh på sluttbrukers strømregning, over de siste 23 år.

Kronikken ble først publisert på Lyse’s blogg. Gjengitt med forfatterens tillatelse.