Strømmast
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Anders Lie Brenna

Kraftbransjen henter allerede opptil 9,7 prosent av omsetningen fra strømeksport

Kraftbransjen har de færreste nordmenn et forhold til utover at man betaler for strømmen til boligen sin. Det er imidlertid en spennende bransje der det skjer mye for tiden nå som stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Det fører til økt strømforbruk, samtidig som energikilder som vind- og solkraft vokser kraftig. Det fører igjen til et stort behov for å oppgradere strømnettet, samtidig som det pågår diskusjoner om hvorvidt det er bra eller dårlig at det bygges nye strømkabler for å overføre strøm til og fra utlandet.

Energinasjonen Norge er i en unik situasjon på kraftmarkedet fordi vi har en strømproduksjon som er tilnærmet 100 prosent fornybar. Det kan vi takke vannkraften for. Den står alene for rundt 96 prosent av norsk strømproduksjon. Resten kommer fra fjernvarme og vindkraft. Solkraften vises foreløpig ikke på den offisielle statistikken fra SSB, men den vokser kraft og vil nok ta andeler i årene fremover.

I praksis er vi derfor en særdeles miljøvennlig kraftnasjon, men på papiret er vi faktisk blant de dårligste. Det er fordi langt flere kunder i utlandet kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftselskapene våre enn det de norske kundene gjør.

Totalt sett produserer også Norge mer strøm enn vi bruker, og overskuddet kan vi eksportere til andre land og tjene penger på. Dette er likevel ikke en enveisoverføring. I løpet av døgnet importerer vi også strøm, og det kan være både dager og uker der vi importerer mer enn vi eksporterer. Det skjer som regel når strømmen i europa er billig pga mye vind og sol, eller når vi av forskjellige årsaker har kalde vinterdager i tørre perioder der nedbøren ikke har gitt nok tilsig til vannmagasinene.

Debatten om utenlandskabler er opphetet. Det diskuteres mye om hvorvidt utbyggingen vil føre til et massivt prishopp for privatkunder og ikke minst den kraftkrevende industrien, eller om det bare vil gi utslag på noen få øre samtidig som det gir oss en mer stabil kraftforsyning.

For å sette debatten litt i perspektiv har enerWE tatt en titt på omsetningstallene til den norske kraftbransjen, samt hvor mye av det som kommer fra salg til utlandet. Tallene har vi hentet fra SSB som har ansvaret for å oppdatere tallene hver måned.

De viser at omsetningen svinger veldig fra måned til måned. Siden 2000 har tallene svingt fra helt nede i 3,5 milliarder og opp til hele 22,5 milliarder kroner.

Kraftom
Kraftomsetningen svinger veldig fra måned til må svinger veldig fra måned til måned. Grafen viser omsetning pr. måned for både hjemmemarkedet og eksporten fra januar 2000 og frem til august 2017.

Av dette utgjør ikke eksporten så stor andel. På sitt meste utgjør den 9,7 prosent av omsetningen, og i snitt ligger den på 3,3 prosent av kraftbransjens omsetning.

Eksportandelen er relativt lav. På sitt meste er den oppe i 9,7 prosent på en måned, og i snitt (blå linje) ligger den på 3,3 prosent av kraftomsetningen.
Eksportandelen er relativt lav. På sitt meste er den oppe i 9,7 prosent på en måned, og i snitt (blå linje) ligger den på 3,3 prosent av kraftomsetningen.

I kroner og øre snakker vi likevel om betydelige beløp. Fra januar til august har den norske kraftbransjen eksportert for mellom 309 og 562 millioner kroner hver måned.

Hittil i 2017 har den norske kraftbransjen hentet mellom 309 og 562 millioner kroner på salg til utlandet hver måned.
Hittil i 2017 har den norske kraftbransjen hentet mellom 309 og 562 millioner kroner på salg til utlandet hver måned.

Så langt i år har den svingt mellom 8,6 og 14,5 milliarder kroner pr. måned – i det norske hjemmemarkedet.

Strømforbruket øker fra år til år, men i Norge bruker vi mest strøm på vinteren. Det er fordi vi bruker mye strøm til oppvarming.

Ser vi på omsetningen, ser vi da også at kraftbransjen selger mest strøm på hjemmemarked i de kalde vintermånedene.

Den norske kraftbransjen selger mest strøm på vinteren.
Den norske kraftbransjen selger mest strøm på vinteren.De tre nivåene viser henholdsvis max-, median- og minimumsnivåer.

Eksporten følger derimot et litt annet mønster. Her ser vi at eksporten er litt mer jevnt fordelt også i sommermånedene. Den går imidlertid litt ned i mars, april og mai, og det skyldes trolig at dette er perioden der de norske vannmagasinene er på sitt laveste fyllingsnivå.

Strømeksporten er vanligvis høyere på midten og slutten av året.
Strømeksporten er vanligvis høyere på midten og slutten av året.

Det gjenstår å se hvordan tallene blir når de nye utenlandskablene ferdigstilles.

Interessert i klima- og energipolitikk? Bli med i Facebook-gruppen for energibransjen!

Les også:

Annonse
Ads banner