Forskere skal lage nytt langtidsværvarsel for kraftbransjen

Maskinlæring og «big data» skal gi bedre langtidsvarsler, og det vil gjøre det lettere for kraftbransjen å beregne strømforbruket og vannkraftproduksjonen.

Like før jul fikk Uni Research i Bergen tildelt midler til sitt nye sesongvarslingsprosjekt. Målet er å gi pålitelige værprognoser lengre frem i tid. Totalt kan det bli snakk om hele 16 millioner kroner til prosjektet Seasonal Forecasting Engine.

Med seg på laget har de fått med seg forskjellige aktører fra forskjellige bransjer. Det inkluderer Tryg forsikring, Kystvakten og Meteorologisk instititutt, og ikke minst Agder Energi fra kraftbransjen. For sistnevnte er et godt langtidsværvarsel særdeles viktig.

– De trenger sesongvarsler fordi det kan hjelpe dem i planleggingen av hvor mye de tømmer reservoarene sine. Vet de hvor mye snø det kommer, så kan de bruke det i planleggingen, sier klimaforsker og meteorolog Erik Kolstad i en kommentar på Bjerknessenterets eget nettsted.

Et godt langtidsvarsel vil kunne fortelle kraftbransjen mye om hvordan de må disponere vannet i vannmagasinene. Der går fyllingsgraden kraftig ned i løpet av vinteren og våren, før det begynner å ta seg opp igjen like før sommeren starter.

Hvis langtidsvarselet kommer med en prognose som tilsier en lang og kald vinter vil det ha stor påvirkning på hvor lenge vannmagasinene må holde, og hvor mye kraftprodusentene må holde igjen, samt hvor mye strøm forbrukerne må bruke til oppvarming. Samtidig vil mye nedbør i form av regn og snø si mye om tilsiget de kan forvente.

Med seg på laget har Uni Research også fått med seg Norsk regnesentral som skal utføre statistikkmodelleringen, samt forskere fra Geofysisk institutt i Bergen og Nansensenteret.

Mye av innsatsen vil gå med til å jobbe med «big data» og maskinlæring for å utvikle en god algoritme.

– I stedet for å kjøre dataene gjennom én modell, kjører vi dataene gjennom flere hundre modeller slik at vi får like mange prognoser som alle er like realistiske. Hvis for eksempel. 70 prosent av dem blir kalde, kan vi si med stor sannsynlighet at det vil bli kaldt, forklarer Kolstad til NRK.no.

Forskningsprosjektet går bredt ut, og det er flere enn kraftbransjen som har et stort behov for et bedre langtidsværvarsel. I sesongvarselet blir det gitt prognoser for temperatur, nedbør, havtemperatur, og havis, og dette er nyttig informasjon også for klimaforskere, landbruket, oppdrettssnæringen og shipping for å nevne noen.

– For eksempel ønsker vi å si noe om temperaturen på Vestlandet blir som normalt, eller kaldere eller varmere enn normalt (interessant for alle). Vi vil også prøve å si noe om hvor mye snø som vil legge seg i høyfjellet (interessant for kraftbransjen), om våren kommer tidlig (interessant for landbruket), og så videre, forteller Kolstad.

Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli gratis så lenge det finansieres av Forskningsrådet.

Les mer om forskningsprosjektet på Bjerknessenterets hjemmeside og på YR.no.

Les også: