Faktisk.no: Det er ikke sikkert at strømregningen blir høyere med ny strømmåler

Blir strømmen dyrere med automatiske strømmålere (AMS)?

Påstand

«Strømregningen blir høyere med ny smartmåler.»

Forbrukerpåstand, 21.03.2018

NRK Forbrukerinspektørene

Konklusjon: Faktisk ikke sikkert

Det er ikke sikkert at strømregningen blir høyere med ny strømmåler. Mens noen vil kunne få lavere strømregning, vil andre måtte betale mer. De nye målerne gjør det mulig å prise forskjellig ut i fra når du bruker strøm. Det vil koste mer penger å bruke strøm på tidspunkter med høyt strømforbruk, mens strømmen blir billigere på tidspunkter når færre bruker strøm. Målet er at forbrukerne skal spre strømforbruket sitt mer utover dagen. Hvis forbrukerne gjør det, vil dette redusere behovet for investeringer i strømnettet. Det vil kunne føre til lavere strømregning på lang sikt, fordi det er forbrukerne som betaler regningen for kraftutbyggingen. Det er anslått at innføringen av de nye strømmålerne vil koste 10 milliarder kroner. Det vil bidra til at strømregningen blir høyere på kort sikt, fordi disse midlene indirekte hentes gjennom strømregningen.

Gjennomgang

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV . Påstandene er utarbeidet i samråd med FBI, og baserer seg på innspill fra publikum og diskusjoner på nett eller i redaksjonene.

Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha fått installert nye automatiske strømmålere (AMS-målere) . Dette er den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år, og gir ifølge Energi Norge forbrukerne flere fordeler:

  • Du slipper å lese av strømmåleren, samtidig som du får bedre oversikt over forbruket.
  • Strømbrudd varsles automatisk til nettselskapet og kan dermed rettes raskere.
  • Nye målere åpner for tilleggstjenester som gjør det enklere å styre strømforbruket.

Så langt er utskiftingen påbegynt eller ferdig i rundt halvparten av landets kommuner, ifølge denne oversikten . Ved utgangen av 2017 hadde halvparten av alle strømkunder fått installert smartmåler.

Til sammen er dette anslått å koste cirka 10 milliarder kroner . Får dette noe å si for strømregningen vår?

Betales via nettleien

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter landets vann- og energiressurser, og har ansvaret for at ordningen med de nye strømmålerne innføres. Vi ringer avdelingsdirektør Ove Flataker. Han forteller at strømkundene indirekte betaler for omleggingen til såkalt smart strømmåling:

– Det er nettselskapene, altså de som eier nettet som strømmen leveres over, som først betaler for dette. Deretter krever de inn penger fra strømkundene sine over et visst antall år. Dette skjer via nettleien.

Ifølge anslag NVE har gjort vil dette utgjøre omtrent 300 kroner mer i nettleie i året.

I Norge er strømmarkedet organisert slik at strømkundene betaler for brukt strømmengde og bruken av strømnettet hver for seg:

  • Bruken av strøm betales til strømleverandøren. Forbrukeren står fritt til å velge strømleverandør.
  • Bruken av strømnettet, som fører strømmen inn i boligen din, betales til nettselskapene som nettleie . Forbrukeren kan ikke velge nettselskap selv.

Det legges bare ett strømnett til hver strømkunde, fordi utbygging av flere nett hadde vært unødvendig dyrt og ressurskrevende. Nettselskapene har altså monopol i sitt område. Dette gjør at nettselskapene er strengt regulert, og det er NVE som bestemmer hvor mye penger de kan kreve inn av kundene sine.

Flataker forteller:

– Hvert år samler vi i NVE inn detaljerte regnskapstall fra nettselskapene. På den måten kan vi regne ut hvor mye de trenger å hente inn fra kundene. I forbindelse med innføringen av smarte strømmålere har vi økt kostnadsrammen noe, slik at de kan hente inn litt større inntekter.

Kø på nettet

En av grunnene til at smartmåling innføres er at det forventes høyere strømforbruk og flere «topper» med stort strømforbruk i årene fremover. Når alle i nabolaget skal bruke induksjonskomfyren og lade el-bilen samtidig rett etter jobb, får strømnettet – og dermed vi forbrukere – et problem. Flataker forklarer:

– Tenk på strømnettet som en bilvei. Noen ganger i døgnet er det god plass på veien, andre ganger er det kø. Men i strømnettet kan vi ikke ha kø, da brenner ledningene opp. Dermed må vi enten bygge ut strømnettet, eller flytte på noe av strømforbruket slik at det holder seg innenfor den kapasiteten vi har.

Et mål er at forbrukerne selv skal bruke strøm på tidspunkter hvor det ikke er «kø», ved at det blir dyrere å bruke strøm når alle andre også gjør det. Slik skal forbrukerne motiveres til å endre strømvanene sine.

– Lavere nettleie på sikt

I tillegg blir det enklere for nettselskapene, eller netteierne som de også kalles, å se hvor det trengs kapasitet til en hver tid, slik at man kan planlegge bedre og flytte på allerede eksisterende infrastruktur.

Dette vil ifølge Flataker gjøre at vi på sikt betaler mindre nettleie, ved at nettselskapene får lavere utgifter, og dermed kan hente inn mindre penger fra forbrukerne. Ove Flataker understreker at dette ikke er noe NVE gjør bare for moro skyld:

– Vi jobber for at forbrukerne skal få et godt strømtilbud i årene fremover. Vi har gjort analyser som viser at forbrukerne vil få god nytteverdi av omleggingen til smart strømmåling. For at kundene skal få billigst mulig strøm fremover må vi lage fornuftige reguleringer.

Analysene Flataker viser til er en vurdering av kost-nytte fra konsulentselskapet Econ fra 2007 , og NVEs høringsdokument fra oktober 2008. Analysene sier henholdsvis at «det [er] en mulighet for at nettonytten kan bli positiv» og at «det er grunn til å tro at den nyttemessige oppsiden er større enn den kostnadsmessig nedsiden».

Flataker fortellet at NVE ser for seg at nytten er enda større i dag enn den ble anslått til å være for ti år siden, blant annet på grunn av den store økningen i antall el-biler i Norge.

Dyrere ved middagstider

I fremtiden kan det kan altså bli dyrere å bruke strøm i perioder med stor etterspørsel, for eksempel ved middagstid. Dette blir mulig med de nye strømmålerne, fordi disse rapporterer inn strømforbruket én gang i timen. Med de gamle strømmålerne må strømkundene lese av strømmen selv, og sende inn tall på samlet forbruk i ettertid.

Dette gir ikke strømselskapene noen mulighet til å finne ut når forbrukeren bruker strøm, og nettselskapene må regne ut en gjennomsnittspris på strømmen i perioden, som de fordeler på strømkundene etter hvor stort forbruk de har.

Fremover vil du i stedet betale for den strømmen du bruker, til den prisen strømmen koster akkurat da du brukte den.

Effekttariffer

Etter planen skal også nettleien regnes ut fra når på døgnet du bruker strøm. Dette kalles effekttariff.

Aslak Øverås er informasjonssjef i Energi Norge, og forklarer:

– Om strømregningen blir høyere eller lavere med den nye strømmåleren kommer an på når du bruker strøm i dag. Hvis du betaler mer én time i døgnet, vil du betale mindre en annen time. Eller, hvis du må betale mer fordi du lader el-bilen i «rushtiden», får naboen uten el-bil betale mindre. Nettselskapene får ikke inn mer penger.

— Kommer til å bruke mer strøm

NVE har nettopp hatt en foreslått løsning for effekttariffer ute på høring . Ove Flataker i NVE sier:

– I denne modellen abonnerer man på kapasitet, slik man gjør med mobilabonnementer og dataabonnementer ellers. Så kan man kjøpe tillegg for såkalt overforbruk.

Flataker mener det er et spesielt stort behov for effekttariffer i Norge:

– Vi bruker mye strøm, og kommer til å bruke mer når vi elektrifiserer bilene våre. Vi har et svært langt og spredt kraftnett som er ganske belastet allerede. Det gir oss motivasjon til å se på dette nå, slik at vi unngår store problemer i fremtiden.

Effekttariffen skal etter planen innføres for alle fra 2021. Flataker forteller at det er vanskelig å si hvordan den nye tariffen vil påvirke strømregningen.

– Nettselskapene får ganske stor frihet i hvordan de vil ta den i bruk. Et annet moment er hvordan den enkelte vil tilpasse seg.

Dyrere for noen, billigere for andre

Avdelingsdirektøren forteller at de har sett på forbruksdata fra 500 kunder med automatiske strømmålere. Basert på disse tallene regner NVE med at de fleste kundene vil komme omtrent likt ut. Noen vil få lavere regning, andre vil få høyere.

Samtidig mener Flataker at forbrukerne vil få lavere regning på sikt, som følge av systemet:

– Det store poenget er det som skjer i fremtiden. Om ti til fem år bruker vi nettet bedre, og sparer investeringer. Da blir nettleien billigere enn den ellers ville blitt, men vi har ikke noen eksakte tall på dette.

Ikke vedtatt ennå

Påbudt bruk av effekttariffer er imidlertid ikke vedtatt ennå, og hittil er det bare noen få nettselskaper som lar strømkundene betale mer for å bruke strømnettet i «rushtiden».

Aslak Øverås i Energi Norge kjenner heller ikke til at det tilbys strømavtaler med timespriser til husholdninger:

– Dette vil nok bli mer vanlig når alle landets strømkunder har fått nye smarte målere ved utgangen av året.

Flere har likevel rapportert om dyrere strømregning etter at de har fått smartmåler i hus. Hva kan dette skyldes?

Temperatur og faktisk forbruk

Øverås mener den kalde vinteren i år en en av grunnene til at mange får seg en overraskelse:

– Det som påvirker forbruket vårt mer enn noe annet her i Norge er kulda. Hvis man skal sammenligne strømregningen mellom to perioder, må man definitivt huske å se på gradestokken.

I tillegg forteller Øverås at mange får høyere strømregning når de går over til å betale for faktisk forbruk med ny strømmåler, hvis de ikke tidligere har vært flinke nok til å lese av den gamle måleren:

– Hvis man tidligere har glemt å lese av måleren har nettselskapet stipulert et forbruk. Dette kan ha vært stipulert for lavt hos noen, spesielt i perioder med kulde og høyt forbruk. Er det avvik, får strømkunden en tilleggsregning etter at den nye måleren har blitt installert. Kanskje har ikke strømselskapene forklart dette godt nok, og da kan det være lett å tenke at det har sammenheng med den nye måleren.

Hva med måleren?

Men hvordan kan vi stole på at måleren måler riktig? Flere personer hevder de har fått høyere strømregning etter at de fikk automatisk strømmåler. Problematikken har blant annet blitt omtalt iEidsvoll Ullensaker Blad .

To senioringeniører i Justervesenet , som er myndigheten som er ansvarlig for at måleutstyr vi bruker i Norge måler riktig, har tidligere uttalt seg om målernes nøyaktighet i Romerikes Blad.

Til avisen sier senioringeniør Kristian Ellingsberg at de som har fått høyere strømregning, trolig har fått det fordi de gamle målerne viste lavere strømforbruk enn det som var reelt.

Europower , et nyhets- og analysebyrå kraftbransjen, skriver at mekaniske målere med dreieskive går tregere med årene. Tore Svendsen ved Infrateks målelaboratorium, sier dette til Europower:

– Strømmålere med dreieskive ble montert frem til rundt år 2000, da tok elektroniske målere over. Vår erfaring er at dreieskivemålere over noen år sakner farten med to til tre prosent.

Han forteller at årsaken er at lagrene i måleren blir slitt.

– I enkelte tilfeller kan feilavlesningen være så mye som fire til fem prosent, men det vanlige er mellom to og tre prosent.

Skal være nøyaktige

Ifølge nettleverandøren Hafslund regnes det med at de gamle målerne i gjennomsnitt går én prosent saktere per 16 år.

Ifølge Justervesenet er de nye strømmålerne nøyaktige. Senioringeniør Bjørn Fjeldstad sier følgende om dette til Romerikes Blad:

– En strømmåler kan ha en feilmargin på 3,5 prosent. Testingen viser at de nye målerne ligger langt under dette.

Forbrukernettstedet Dinside har skrevet om elektroingeniør Kim Remy Holtet, som har undersøkt sin egen strømmåler. Han fant ut at denne måleren var riktig innenfor 1 prosents feilmargin.

Samme nettsted har også omtalt nederlandsk forskning, som viser at de automatiske strømmålerne der kunne ha opptil 582 prosents avvik. Men de nederlandske målerne bruker ikke samme teknologi som målerne som skal benyttes i Norge.

Oppsummert

Om du får høyere eller lavere strømregning med ny måler kommer altså hovedsakelig an på følgende:

  1. Om du har vært flink til å lese av måleren din før utskiftning. Med gamle målere må du lese av strømforbruket selv, og sende inn dette til nettselskapet. Hvis du ikke gjør dette jevnlig, vil nettselskapet stipulere, eller anslå, et forbruk. Hvis det du har betalt avviker fra hvor mye strøm du faktisk har brukt, vil dette gjøres opp i det du får ny strømmåler. Har du betalt for lite før, må du nå betale for dette. På samme måte kan noen strømkunder oppleve å få lavere regninger enn før, hvis de har fått stipulert et for høyt forbruk.
  2. Om den gamle måleren målte nøyaktig. Mekaniske målere kan gå tregere med årene. Har du hatt en gammel måler, kan denne ha gjort at du har betalt for lite. Da vil det rapporterte strømforbruket ditt, og dermed også strømregningen, plutselig øke med ny måler. På samme måte kan noen strømkunder oppleve å få lavere regninger enn før, hvis den gamle måleren gikk for fort.
  3. Når på døgnet du bruker strøm. Når timesprising og effekttariff innføres vil strømmen koste mer i «rushtiden», når alle andre også bruker strøm. Tilsvarende vil det bli billigere å bruke strøm når nettet ikke er like mye i bruk.
  4. Om strømkundene i Norge klarer å fordele forbruket sitt på ulike tider i døgnet. Hvis forbrukerne klarer dette, blir ikke nettet overbelastet, og nettselskapene slipper å bygge ut infrastrukturen. Slik kan nettleien på sikt bli billigere, fordi det er strømkundene som betaler regningen for kraftutbyggingen. Hvis forbrukerne derimot ikke klarer å omstille forbruket sitt må nettet likevel bygges ut, og nettleien vil øke.

Les faktasjekken på Faktisk.no