Johnny-795x531
Kraft Johnny Håvik Foto: Industri Energi

Er flere utlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie?

KRONIKK av Johnny Håvik i fagforeningen Industri Energi

I over hundre år har vannkraften vært forvaltet til det beste for fellesskapet. Vår unike ressurs har gitt lave strømpriser til både industri og vanlige folk. Men regjeringens uttalte mål om å øke kraftprisen vil endre på dette.

Til tross for at vi legger en mild vinter bak oss, øker strømprisene i Norge. Prisen i første kvartal i år har steget med 24 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, skriver NRK. NVE forklarer at den dyre strømprisen kommer av strømkablene Norge har til utlandet. Og ennå har vi ikke sett effekten av de planlagte kablene til Storbritannia og Tyskland, som skal bygges de nærmeste årene. Tro det eller ei, det føres faktisk en bevisst politikk for å få opp strømprisene i Norge, på tross av at regningen sendes til deg og meg.

Dyrere strøm gir store konsekvenser

Våren 2016 rykket nemlig olje- og energiminister Tord Lien ut på vegne av regjeringen og slo fast at regjeringen er lei av lave strømpriser. Derfor føres det nå en politikk for å bevisst øke strømprisene. På agendaen står utbyggingen av nye overføringskabler til land med høyere strømpriser enn Norge sentralt. Det regjeringen unnlater å si er at forbruket av strøm i Norge er nesten like stort som produksjonen vår. Dermed brukes kraftpolitikken vår til indirekte skattlegging av alle som bruker strøm i Norge. Konsekvensene av dette er økt strømregning for private forbrukere og svekket konkurranseevne for industrien. Det betyr at kommunene må bruke mer av pengene sine på å betale høyere strømregninger. Altså får de mindre penger å bruke på barnehager, skoler og omsorgstjenester. Hovedarkitekten bak dette er partiet som ble stiftet med navnet «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», i dag kjent som Fremskrittspartiet.

Strømprisen skal dobles

Ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) vil den nye kraftpolitikken føre til at strømprisen i Norge dobles mellom 2020 til 2030.  På grunn av utenlandskablene styres strømregningen din av prisen på kull og prisen for å slippe ut CO2, selv om vår strøm er et resultat av fossefallene våre og er en ren og fornybar ressurs.

Noen argumenterer med at nesten all kraftproduksjon er offentlig eid, og at inntektene dermed tilfaller fellesskapet. Det er for så vidt riktig, men betyr det at fellesskapet er enig i at vi skal føre en politikk som gir oss økte strømpriser? Og er det høye strømpriser som gir oss mest verdi tilbake for vannkraften? Historien viser oss faktisk det motsatte.

Vannkraften eies av folket

Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet tok Norge steget fra å være et land der folk masseutvandret fra i søken etter et bedre liv til å bli et land som mennesker ønsket å komme til av samme grunn. Sentralt for utviklingen av velferdsstaten stod vannkraften. Industriarbeiderne gjorde de mektige fossefallene om til moderne industriproduksjon, og ikke minst også elektrisitet til bruk i de tusen hjem. Selv om vi i stor grad tar elektrisiteten for gitt i dag, er den fremdeles bare en vag drøm for mer enn én milliard mennesker i verden som ikke har så mye som en lyspære i taket. Det er den samme drømmen som fikk bygdefolk i norske lokalsamfunn til å bygge kraftverk på dugnad.

Interessekonflikten om verdiskapingen fra vannkraften er ikke ny av dato. Den må også forstås i et historisk perspektiv. Uten politisk klokskap kunne ting sett ganske annerledes ut. Som for eksempel da privat kapital kjøpte fossefallene på begynnelsen av 1900-tallet. Det politisk svært kloke svaret var å si at private interesser må gjerne bidra til å muliggjøre verdiskaping fra vannkraften, men eierskapet skal tilhøre folket. Eller som da Norge rundt 1930 avslo å legge kraftkabel til Tyskland for å drive tysk industri – vi så verdien av å videreforedle den selv.

La oss beholde vår unike posisjon!

Det dagens regjering ikke forstår, er at diskusjonen om strømpris handler om mer enn salgsverdien av vannkraften som primærressurs. Den handler om hvordan rørlagte fossefall kan bidra til å skape mest mulig verdier og arbeidsplasser for fellesskapet. Og den handler om at når lokalsamfunn over hele landet har bygd ut kraftverk, så var det ikke for å få betale en høyest mulig strømregning. Det var for å ta naturen i bruk for å skape et bedre liv og mer velferd.

Norge er i dag i en unik posisjon. Mens andre land har store utfordringer med å kutte klimagassutslipp i kraftsektoren, er vi for lengst blitt fornybare. Vi har kraftforedlende industri i verdensklasse, drevet av ren vannkraft. Og vi har verdens beste utgangspunkt for å møte fremtidens lavutslippssamfunn, enten det gjelder transportsektoren, datasentre, eller å utvide den kraftforedlende industrien vår. Det eneste vi er helt nødt til å gjøre riktig er å ikke fjerne fortrinnet som muliggjør alt dette, tilgangen på fornybar energi til en rimelig pris.

Vannkraften må fortsatt være et gode for fellesskapet!

Dersom det bygges flere utenlandskabler, vedtar vi på mange måter slutten på vår stolte krafthistorie, og vi fjerner vårt fremste konkurransefortrinn. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at regjeringen synes dette er en god idé. Saltet i såret er at det ikke stopper der. Det er nemlig vi forbrukere som betaler for byggingen av kablene også, over nettleien som vi hver måned betaler på strømregningen.

Industri Energi jobber derfor for at vannkraften fortsatt skal være et gode for fellesskapet. Vi vil at vår viktigste naturressurs skal være konkurransefortrinnet til norsk industri, at forbrukere skal ha tilgang på rimelig energi og at kommunene skal kunne bruke pengene på velferd heller enn økt strømregning.

Kronikken ble opprinnelig publisert på bloggen til Industri. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Annonse
Ads banner