Energi Norge: 5 myter om ACER og kraftmarkedet

– Norske forbrukere og næringsliv har i årevis hatt glede av krafthandel med Europa.

Det pågår en heftig diskusjon om hvorvidt Norge bør tilslutte seg EUs energibyrå ACER. Stortinget skal behandle saken som en del av hvorvidt Norge skal innføre EUs tredje energimarkedspakke som en del av norsk lovverk.

Blant motstanderne argumenteres det med at dette vil føre til økte strømpriser, flere strømkabler til utlandet og at vi med det overgir råderetten over vannkraften vår til EU.

Dette er interesseorganisasjonen Energi Norge helt uenig i.

– Norske forbrukere og næringsliv har i årevis hatt glede av krafthandel med Europa. Det har gitt oss mulighet til å importere når vi mangler strøm, og eksportere når vi har overskudd. Når EU nå har revidert sine regler for strømmarkedet, er det viktig at dette tas inn i norsk lovverk slik at vi kan sitte tettest mulig på de prosessene som regulerer markedet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge, i en melding lagt ut på Energi Norges hjemmeside.

Ulseth mener at debatten i stor grad har sporet av, og at det brukes argumenter som er helt irrelevante for den foreslåtte lovendringen. Han og Energi Norge har derfor laget en oversikt over det de mener er fem myter om ACER:

1) Lovendringen handler IKKE om å pålegge bygging av nye kabler.
ACER kan ikke pålegge Norge å bygge nye strømkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. Strømflyten avhenger av tilbud og etterspørsel, dette er heller ikke noe ACER styrer.

2) Lovendringen handler IKKE om økte strømpriser.
Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2 og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Slik vil det fortsatt være. Lovendringen endrer heller ikke at Norden forventes å ha et betydelig kraftoverskudd i 2030. Det europeiske kraftmarkedet er for øvrig organisert etter modell av det norske/nordiske.

3) Lovendringen handler IKKE om å avgi suverenitet til EU.
ACER, får ikke vedtaksmyndighet overfor Norge eller norske markedsaktører. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994.

4) Lovendringen handler IKKE om å gi EU råderett over norsk vannkraft.
Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap, slik at private aktører maksimalt kan eie én tredel. Men i praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette.

5) Lovendringen handler IKKE om «effektkjøring» eller økt miljøbelastning på norske elver.
ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt «effektkjøring» av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. I den grad Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene.

Energi Norge trekker frem disse fordelene med EUs tredje energimarkedspakke:

  • Styrker samarbeid for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte
  • Hindrer at monopolister misbruker sin markedsposisjon på bekostning av forbrukerne
  • Øker transparensen og forbrukerhensynet i energimarkedet
  • Sørger for at regulatorene som skal overvåke markedsaktørene er uavhengige
  • Styrker samarbeid mellom landene om sentralnett og kraftmarkeder

Les også: