light-bulb-503881_1280
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Pixabay

Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene

Tidligere denne uken publiserte enerWE en større gjennomgang av elavgiften, hva den er, hvem som må betale den og hvor mye den utgjør for statens inntekter. Kort fortalt er den nå på 16,32 øre pr. kWh, og den vil bringe inn 10,5 milliarder kroner til statskassen i år.

Det er mye penger, men de færreste har et klart forhold til hvor mye litt over 10 milliarder faktisk er.

Vi tenkte derfor at vi skal se litt på hvordan elavgiften står seg opp mot andre særavgifter som den norske stat ilegger forskjellige typer forbruk. For å få et ordentlig perspektiv har vi valgt å se på tallene både litt bakover og fremover i tid.

Ved å se på offentlige tall fra Statsregnskapet.no og statsbudsjettet for 2018, samt litt god hjelp fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har vi satt opp statens inntekter for utvalgte særavgifter fra 2010 og frem til neste år. For perioden 2010 til 2016 baserer vi oss på faktiske tall, mens vi for inneværende år baserer oss på foreløpige tall og prognoser. For 2018 tar vi utgangspunkt i estimatene som Finansdepartementet oppgir i statsbudsjettet for 2018.

Fra 7,3 til 11,1 milliarder kroner
Tallene viser at statens inntekter fra elavgiften har økt kraftig de siste årene. I 2010 dro staten inn 7,3 milliarder kroner i elavgift, og den lå på mellom 7 og 8 milliarder kroner frem til og med 2014. Etter det steg den kraftig, og den passerte 10 milliarder kroner for første gang i 2016. Neste år forventes det at den stiger til 11,1 milliarder kroner.

Elavgiften bidro med 7,3 milliarder kroner til statskassen i 2010. I 2018 forventes det at den drar inn 11,1 milliarder kroner.
Elavgiften bidro med 7,3 milliarder kroner til statskassen i 2010. I 2018 forventes det at den drar inn 11,1 milliarder kroner.

Fra 11,01 til 16,58 øre kWh
Noe av dette skyldes økt forbruk, men mye skyldes økt avgift. Fra 2010 har elavgiften steget fra 11,01 øre pr. kWh til 16,32 øre i år. Til neste år øker den til 16,58 øre pr. kWh.

Elavgiften har økt fra 11,01 øre pr. kWh i 2010 til 16,58 øre kWh neste år.
Elavgiften har økt fra 11,01 øre pr. kWh i 2010 til 16,58 øre kWh neste år.

Fra minst til nest størst
Ser vi på elavgiften opp mot andre særavgifter som alkoholavgiften, tobakksavgiften og veibruksavgiftene for bensin og diesel, ser vi at elavgiften har gått fra å være den minste av disse i 2010 til å bli den nest største i 2018.

Den tykke blå linjen viser statens inntekter fra elavgiften, mens den røde er alkoholavgiften, den brune er tobakksavgiften, den gule er veibruksavgiften på bensin og den grønne er veibruksavgiften på diesel.
Den tykke blå linjen viser statens inntekter fra elavgiften, mens den røde er alkoholavgiften, den brune er tobakksavgiften, den gule er veibruksavgiften på bensin og den grønne er veibruksavgiften på diesel.

Større enn tobakksavgiften
Mens elavgiften går fra 7,3 milliarder i 2010 til 11,1 milliarder i 2018, har tobakksavgiften gått fra 7,4 til 7,1 milliarder kroner.

Alkoholavgiften utgjør fortsatt markant mer enn elavgiften, men forskjellen er ikke lenger like stor. Den har gått fra 11,3 milliarder kroner i 2010 til 13,6 milliarder neste år. Det betyr at elavgiften har gått fra å utgjøre 64,6 prosent av alkoholavgiften til å utgjøre 81,6 prosent av den. Det betyr at dersom utviklingen fortsetter er det bare et spørsmål om tid før elavgiften også blir større enn alkoholavgiften.

Elavgiften vs bensin og diesel
Det er også interessant å se at elavgiften er i ferd med å bli større enn veibruksavgiftene for både bensin og diesel. Veibruksavgiften er en avgift som må betales for hver liter, og den utgjør brorparten av bensin- og dieselavgiftene. For bensin er den nå på 5,19 kroner pr. liter mens den for diesel er 3,80 kroner literen.

Veibruksavgiften for bensin har gått fra å dra inn 7,4 milliarder kroner i 2010 til 5,2 milliarder kroner neste år. Nedgangen kommer på tross av at denne avgiften har økt i løpet av perioden, og det er fordi det selges stadig mindre bensin.

For diesel har veibruksavgiften gått fra 8,5 milliarder kroner i 2010 til 10,2 milliarder neste år. Den har altså økt, men ikke like mye som elavgiften.

Så må det bemerkes at veibruksavgiften ikke er den eneste avgiften på bensin og diesel. De ilegges også CO2-avgift, og den er på 1,04 kroner pr. liter for både bensin og diesel. Det betyr at diesel fortsatter bringer inn mer penger til statskassen enn elavgiften når man legger sammen veibruksavgift og co2-avgift, men at elavgiften fortsatt er større enn vebruksavgiften og CO2-avgiften for bensin.

Oppsiktsvekkende utvikling
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge synes tallene er interessante og oppsiktsvekkende.

– Det mest oppsiktsvekkende er at inntektene fra elavgiften øker såpass mye i perioden, mens fossile avgifter faller eller flater ut, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge til enerWE.

Energi Norge mener dette er en god illustrasjon på hvor problematisk skatte- og avgiftsnivået er for norsk kraft.

– Tallene er egentlig enda høyere, fordi det også betales moms på toppen av avgiften. Strømregningen består nå av 40 prosent avgifter. Det mener vi er uheldig av flere grunner. Både fordi det sender et signal om at det skal straffe seg å bruke klimavennlig energi. Men også fordi politikerne skyver en større regning over på forbrukerne, som de kommende årene også må regne med å betale mer for de store investeringene som er planlagt i strømnettet, sier Øverås.

Interesseorganisasjonen mener at den norske kraftbransjen totalt sett skattlegges for hardt, og mener det blir feil at fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass når man tar med selskapsskatten, eiendomsskatten, naturressursskatten, konsesjonsavgiftene og grunnrenteskatten.

Greit for Zero

Energi Norge får likevel ikke støtte for sitt syn hos Miljøorganisasjonen Zero. De ser i utgangspunktet ikke noe galt i at elektrisiteten avgiftslegges på denne måten selv om det er en avgift på en fornybar energikilde.

– Det er generelt fornuftig å hente inntekter fra energiforbruk, fordi det gir incentiver til effektivisering og atferdsendring. Selv om inntekten fra elavgiften totalt sett er høyere enn fra dieselavgiften og bensinavgiften, er det heldigvis slik at avgiften per kWh fossilt drivstoff er langt høyere enn på elektrisitet, sier Holm til enerWE.

Holm er mer opptatt av at avgiftene på fossilt drivstoff må økes.

– Vi ønsker at avgiftene på fossilt drivstoff skal øke gradvis, og ønsker ikke tilsvarende økning på el, fordi det vil svekke lønnsomheten i elektrifisering, altså at vi erstatter fossil energibruk med strøm i alle sektorer der det er mulig. Samtidig er det ønskelig med avgift på el for å stimulere energieffektivisering, men vi mener det viktigste er å svekke konkurransekraften til fossile energibærere, sier Holm.

Les også:

Annonse
Ads banner