Hafslund_vannkraft
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Hafslund

– Eiendomsskatt på vannkraftanlegg utgjør om lag 1,9 milliarder kroner

Eiendomsskatt er ingen populær skatt blant de som betaler den, men de som får den er glad i inntekten den bidrar med. Når privatpersoner ilegges eiendomsskatt blir det ofte bråk og mye skriverier om hvordan den slår urettferdig ut.

Slik er det ikke når eiendomsskatten belastes kraftselskapene. Det er få som tar seg bryet med å klage på vegne av selskapene som sender ut fakturaer for strømmen de produserer.

Det fører til at vannkraften har en total beskatning som blir veldig høy når man legger sammen den ordinære selskapsskatten, grunnrenteskatten, elavgiften og eiendomsskatten på kraftverkene.

Dette har bransjen klaget høylytt over, men uten å få gjennomslag i forslaget til nytt statsbudsjett. Det eneste de fikk gehør for var å få fjernet skatt på maskiner og tilbehør. Det skal skje gradvis over en femårsperiode.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i den allmenne pressedekningen er vinklingen klar. Dette er ikke en gladsak, men et kjipt tiltak for kommunene som rammes.

– Vi må gjøre justeringer i budsjettene våre. Når en tenker på støyen og motstanden i vår kommune, er det ekstra surt å bli fratatt skatten på disse mastene, uttalte Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V) da statsbudsjettet ble lagt frem.

Totalt regner industrikommunene med å tape opptil 800 millioner kroner på disse skattekuttene.

– Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sa Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).

Det spørs om det reelle tallet er så høyt. enerWE tok kontakt med Finansdepartementet for å høre hvor mye eiendomsskatten faktisk utgjør for kommunene.

– Kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg utgjør om lag 1,9 milliarder kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.

De har ikke tilsvarende tall for vindkraftverkene eller de langt mindre solanleggene.

– Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mye eiendomsskatten utgjør for vindkraftverk og solanlegg, skriver Finansdepartementet.

Kraftselskapene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur, og det er en bransje som skaper store verdier. Samtidig er det en bransje som er veldig kapitalkrevende, og nå står bransjen foran et enormt investeringsløft. Totalt ligger det for eksempel an til en investering på hele 140 milliarder kroner i kraftnettet over det kommende tiåret.

Totalt er det omtrent 1500 kraftverk som står bak om lag 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Halvparten av disse ble bygget før 1970, og de må gjennom en oppgradering og rehabilitering. Til det trengs det 110 milliarder kroner frem til 2050, ifølge Energi Norge.

– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, uttalte Oluf Ulseth i Energi Norge i forbindelse med det fremlagte forslaget til nytt statsbudsjett.

Han og Energi Norge mener at den stadige økende skattleggingen av norsk vannkraft er ødeleggende for investeringer i fornybar energi.

Les også: