– Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017

Rekordhøyt strømforbruk og høye priser til tross for vått og varmt år.

2017 var det femte mest våte året noensinne. Det burde være et godt utgangspunkt for lave priser ettersom det gir mye ekstra tilsig til vannmagasinene. Likevel gikk strømprisene opp.

– Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017. Dette til tross for at strømprisene gikk opp og vinteren i fjor var relativt mild. Totalt var strømforbruket på 132,9 terrawattimer (TWh) – det er 0, 6 TWh mer enn året før og tilsvarer et års strømforbruk i en liten, norsk by, sier vassdrags og energidirektør Per Sanderud, i en kommentar på NVEs hjemmeside.

NVE mener at befolkningsvekst, økt forbruk i kraftkrevende industri, flere datasentre og voksende bruk av elbiler er sannsynlige forklaringer på forbruksrekorden.

Strømprisene økte gjennomsnittlig med 10 prosent i 2017, sammenlignet med året før. Eksempelvis ble strømmen 723 kroner dyrere for en kunde på Østlandet med et forbruk på 20.000 KWh.

Det er lett å tro at strømprisene i Norge kun er avhengig av norske forhold, men slik er det ikke. Prisstigningen i fjor henger direkte sammen med økte kullpriser i Europa, og de påvirkes i stor grad av kullproduksjonen i kinesiske kullgruver. Kina har lagt ned flere kullgruver. Det er gode nyheter for miljøet, men det presser strømprisene opp fordi Kina i større grad blir avhengig av import av europeisk kull. Dette gjør det dyrere å produsere strøm i de europeiske landene vi utveksler kraft med, og fører igjen til økt etterspørsel etter norsk strøm.

– Vi er del av et europeisk kraftmarked. Dette vil til tider føre til økte strømpriser her hjemme, men importmuligheter gjør oss samtidig mindre sårbare for store værvariasjoner, og holder prisene nede i tørre og kalde perioder da vi før så høye strømtopper, sier Sanderud.

Det er ikke bare et teoretisk eksempel. Så sent som i november i fjor var Norge avhengig av å importere strøm fra nabolandene. Uten kraftutveksling over landegrensene kunne «Ylva» ha medført utkobling av et stort antall kunder i Nord-Norge.

2017 ble et mildt og nedbørsrikt år. Det kom i løpet av året over 10 prosent mer energitilsig til de norske vannmagasinene enn normalt. Dette bidro til at kraftproduksjonen på 148,2 TWh ble nesten like stor som rekorden fra 2016,

Underskuddet i vannmagasinene vi hadde i Norge ved inngangen av 2017 ble dekket opp i løpet av våren, og vi har nå 6,6 prosentpoeng mer vann i magasinene enn på samme tid i fjor. Norge er altså bedre rustet for denne vinteren enn den forrige.

Vindkraft har også bidratt mer til kraftproduksjonen enn tidligere. Flere vindkraftparker har blitt satt i drift i 2017, i tillegg til at det har vært mer vind enn i 2016. I Norge er det nå utbygd 3,2 TWh vindkraft og 4,2 TWh er under bygging.

– Dette er en smakebit på at vind vil få en større betydning i det norske kraftsystemet på sikt. Innen 2021 er det sannsynlig at det er bygget totalt ca. 10,3 TWh vind, og litt ut på 2020- tallet vil vindkraft kunne utgjøre 10 prosent av norsk strømproduksjon, sier Sanderud.

Last ned og les NVEs rapport om kraftsituasjonen for 2017 her.