– All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været

Agder Energis egen meteorolog forklarer hvorfor et godt langtidsvarsel er så viktig for kraftselskapene.

I går skrev vi om Uni Resarch i Bergen som har fått inntil 16 millioner kroner i midler fra Forskningsrådet for å lage et bedre langtidsvarsel for været. Dette er nyttig for mange bransjer, og spesielt nyttig for kraftbransjen. Så er da også Kraftselskapet Agder Energi en av aktørene som har hengt seg på prosjektet.

enerWE tok kontakt med Agder Energi for å høre mer om hva de håper å få ut av dette forskningsprosjektet.

– Agder Energi kjenner kompetansen som ligger hos UniResearch og Bjerknessenteret, og tror at prosjektet vil lykkes i å øke muligheten for å kunne bruke langtidsprognoser av vær i vår daglige drift.Vi håper at prosjektet vil resultere i langtidsvarsler med god troverdighet, samtidig som de er tilpasset våre spesifikke behov, sier Tarjei Breiteig, meteorolog og leder av avdeling for hydrologi og meteorologi i Agder Energi, til enerWE.

Bare det at Agder Energi har en egen meteorolog og en egen avdeling for dette, sier en del om hvor viktig været og værvarsler er for kraftbransjen. Han slår da også fast at dette er et område de allerede jobber mye med.

– Nå er det ikke slik at sesongvarsling av vær er nytt for oss, men vi håper at dette prosjektet, med den mengden av informasjon som er involvert, kan gi oss ytterligere kunnskap om været langt frem i tid, sier Breiteig.

Forventningene til forskningsprosjektet er store, men det er urealistisk å tro at det vil føre til nøyaktige langtidsvarsler. Gevinsten ligger i sannsynlighetsberegning av hva slags vær kraftselskapet må ta høyde for i et litt lengre perspektiv.

– Selv om været stort sett er uforutsigbart ut over 5-7 dager frem finnes det potensiale i klimasystemet til å gi pekepinn på om været ut over dette kan bli få avvik i forhold til normalen. Dette er viktig informasjon for et kraftselskap som Agder Energi. Hvis varslene overstiger en viss sannsynlighet, kan informasjonen brukes til å disponere vannet i magasinene etter dette, sier Breiteig.

Helt sikre blir man som nevnt ikke, men det er til stor hjelp å få en sannsynlighetsberegnet langsiktig værprognose.

– Hvis vi for eksempel får et varsel som med 75 prosent sannsynlighet sier at senvinteren blir kaldere enn normalt, vil vi kunne redusere produksjonen gjennom vinteren slik at vi har nok vannkraft tilgjengelig når kulda kommer og etterspørselen etter strøm stiger, sier Breiteig.

Det kan fort gi store utslag. Da det ble meldt at 2017 var det femte våteste året noensinne, tok enerWE kontakt med NVE for å høre hvor mye utslag det ga for norske vannmagasiner. De kunne da fortelle at det ekstra våte året sørget for hele 22,4 TWh mer tilsig enn vanlig.

For kraftselskapet er det først og fremst viktig å kunne bruke denne form for langtidsvarsling til å styre sin egen kraftproduksjon, men de ser også nytten i å bruke det til å se nærmere på hvordan det vil kunne påvirke kraftproduksjonen i andre energikilder og hvordan dette gir utslag i kraftprisene.

– All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været, sier Breiteig.

For Agder Energi er det først og fremst vannkraft som gjelder, men de må også følge med på sol- og vindkraftproduksjonen.

– Kjernevirksomheten til Agder Energi er vannkraftproduksjon, og det er på dette feltet vi håper å nyttiggjøre oss av bedre sesongvarsler. Samtidig så er det viktig for oss å ha en så riktig som mulig oppfatning av kraftprisene fremover, og da vil også forventninger til sol- og vindkraftproduksjon, samt temperaturforhold, spille en rolle, sier Breiteig.

Han legger til at etterspørselen også avhenger av været. På kalde dager bruker for eksempel nordmenn ekstra mye strøm til oppvarming.

– Også etterspørselen etter strøm er i stor grad avhengig av været. Selv om også andre forhold påvirker kraftproduksjon, slik som priser på fossil energi (kull og gass), tilgjengelig kjernekraft og annet, er været er blant de aller viktigste driverne for tilbud og etterspørsel av strøm i det nordiske kraftsystemet, sier Breiteig.

Les også: