Statoil vil selge hydrogen utvunnet fra norsk naturgass og lagre CO2-en på norsk sokkel

– Vi har et stort team som jobber med lagring og transport av CO2.

Hydrogen i kombinasjon med karbonfangst kan bli et nytt forretningsområde for Statoil. Energiselskapet ser nå på muligheten for at norsk naturgass kan bli konvertert til hydrogen og dermed få et lavt klimagassavtrykk. CO2-en som blir til overs kan fanges og lagres på havets bunn.

– Dette kan være en mulighet for Statoil til å utvikle energiforsyning og transportløsninger med lavt karbonavtrykk.  Å fange CO2 fra forbrenning av naturgass, såkalt avkarbonisering, gjør det mulig å opprettholde konkurranseevnen for olje og gass i et langsiktig perspektiv, mener visepresident for nye forretningsområder i Statoil, Irene Rummelhoff.

Hydrogen og karbonfangst og lagring (CCS) var et av flere tema som blir diskutert på NTNU konferansen Energy Transition som denne uken fant sted i Trondheim.

Statoil lanserte i fjor en ny strategi. Energiselskapet skal bruke 25 prosent av forskningsmidlene på CO2-reduksjon og fornybar energi innen 2020.

Nå er selskapet involvert i flere hydrogen- og karbonfangstprosjekter.  I samarbeid med Vattenfall og Gasunie er Statoil i ferd med å utrede muligheten for å gjøre om Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til et hydrogendrevet anlegg. Her er Statoils ansvar i prosjektet produksjon av hydrogen. Målet er at den ene turbinen skal være klar for hydrogendrift innen 2023, ifølge Gasunie.

– Vi er også inne i et prosjekt som ser på mulighetene for å konvertere gassdistribusjonsnettet i Leeds i England fra naturgass til hydrogen, sier Rummelhoff, som mener at karbonfangst og lagring (CCS) vil være nødvendig hvis verden skal klare å nå togradersmålet.

Dette synet deler Johan Hustad. direktør for NTNU Energy:

– Nå er det bare å kjøre på. Vi har ikke tid til å vente lenger. Norge må vise at vi vil være med på karbonfangst og lagring. Vi når ikke togradersmålet uten CCS og som en stor olje og gassnasjon så har vi her et ansvar, sier Hustad

NTNU og SINTEF er involvert gjennom ulike studier i flere av Statoils prosjekter.

– Dette er store og langsiktige prosjekter og noen må ta det første skrittet. Statoil har både kompetanse på gassprosessering og lagring samt har fått på plass gode samarbeidspartnere. Det er både spennende og interessant. Ikke minst fordi det åpner for storskala produksjon av hydrogen. Fram til nå har vi bare hatt småskalaproduksjon og vi trenger å komme opp i større volumer.

Statoil ser for seg en rolle som leverandør hydrogen fra Norge. Samtidig skal CO2-en som produseres ved reformering av naturgass, fanges og lagres i en formasjon i Nordsjøen.

– Vi har et stort team som jobber med lagring og transport av CO2, sier Rummelhoff.

Her i Norge har Statoil blitt tildelt ansvaret for å lagre CO2 som skal renses ut fra industriproduksjon.

I Norge dreier det seg om tre pilotprosjekter: Sementproduksjon hos Norcem i Brevik, søppelgjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo og Yaras ammoniakk-fabrikk på Herøya. CO2 skal fraktes med skip fra de tre industribedriftene til et landanlegg hvor gassen vil bli transportert ut på sokkelen i en rørledning. Det vil gi Statoil tilgang til store mengder CO2.

– Vi utreder også muligheten for å bruke CO2, for å øke oljeutvinningen gjennom å bruke gassen som trykkstøtte. CO2-injeksjon har vært benyttet til trykkstøtte for oljeproduksjon i mange år på land. Blant annet i USA, hvor det er tilgang til reservoar med ren CO2-gass.

Regjeringens forslag til statsbudsjett har derimot skapt usikkerhet rundt de statlige prosjektene. I forslaget til statsbudsjett for 2018 ble det kuttet kraftig i midlene til CO2-fangst. Dette påvirker ikke Statoils arbeid, forsikrer Rummelhoff, som forteller om en god dialog med myndighetene.

– Vi jobber for fullt med det utgangspunkt at disse prosjektene skal realiseres, sier Rummelhoff.

Etter mange mislykkede CCS-prosjekter flere steder i verden, har mange mistet troen på at karbonfangst er en teknologi som kan realiserer i stor skala. På konferansen var derimot de aller fleste enige om at karbonfangst er nødvendig, hvis verden skal kunne nå togradersmålet. Globalt står industrien for store CO2-utslipp, som ikke lar seg elektrifisere bort.

–Vi aner nå en fornyet interesse for karbonfangst. Sol og vind vil ikke løse alle utfordringene. Dermot er det inspirerende å se hvordan myndighetene gjennom ulike støtteordninger har bidratt til veksten i fornybar energi. Vi trenger lignende ordninger for karbonfangst for å lykkes, sier Rummelhoff.

Teknologisk er det ikke noe i veien for å starte byggingen av et fulllskala karbonfangst anlegg i dag, mener Henriette Undrum visepresident for forskning og teknologi i Statoil.

– Det er fullt mulig å bygge et fullskala CCS-anlegg i dag. Det er viktig å komme i gang i storskala, for å bygge opp et forretningsområde med leverandører samt for teknologiutviklingen. Vi trenger et konkret prosjekt for å kunne videre utvikle teknologien.