Bilde av bil
Internasjonalt, Miljø Stein Bergsmark Foto: Møller Bil Sør-Rogaland

17 millioner elbiler eller ett stort kullfyrt kraftverk

Norges 50.000 elbiler har ingen praktisk betydning.

Kronikk skrevet av Stein Bergsmark.

Ulltveit-Moe tar feil om klimaet, men har enkelte gode forslag

Jens Ulltveit-Moe har nå  lagt fram klimarapporten «Norge 203040 – Forretningsmuligheter». Rapporten inneholder en rekke gode tiltak, men den vitenskapelige bakgrunnen for tiltakene svikter og flere av tiltakene vil være uten virkning.

Ulltveit-Moe er en innflytelsesrik og vellykket investor som er meget engasjert i klimaspørsmål. Alt tyder imidlertid på at han bygger sitt engasjement på Klimapanelets politiserte hovedbudskap, at CO2 er hovedårsakene til de klimaendringene vi har sett de siste årene. Det er mange som lytter til Ulltveit-Moe, derfor burde han utvise kildekritikk og sette seg bedre inn i aktuelle problemstillinger i klimaforskningen før han går så sterkt ut som han gjør.

Alle erfaringsdata viser at naturlig variabilitet dominerer

Alle erfaringsdata, støttet av en lang rekke uavhengige forskere,  tyder i dag på at effekten av CO2 er liten og langt mindre enn det Klimapanelet inntil nylig har operert med, og at naturlig variabilitet dominerer. Dette betyr at det nå er høyst påkrevet med en vitenskapelig diskusjon om dagens klimaforskning og antakelig innen få år en helt ny og nullstilt politisk diskusjon om praktiske tiltak.

Dagens status i klimavitenskapen

Alle vet at vi i de siste 100 år har hatt betydelige klimaendringer, og at CO2 er en drivhusgass.  Men det foreligger klare bevis på at liknende og  mer omfattende  endringer har skjedd tidligere, og at klimaendringene stort sett skyldes naturlige forhold. Alt tyder på at CO2 har en oppvarmingseffekt på bare 0,5 – 1 grader og at det meste av oppvarmingen nå har funnet sted. Det finnes intet erfaringsbasert  fysisk bevis for at  klimaendringene først og fremst skyldes utslipp av menneskeskapt CO2  til luft.  Og satellittmålesystemene viser utvetydig at atmosfæretemperaturen sluttet å stige for 18 år siden. Dette er den observerte realitet. Klimapanelet har lenge fortalt oss at temperaturen skulle stige, men panelet innrømmer nå   at de har tatt feil, og sier at 97 % av modellene viser for høye temperaturer. Dette betyr at vi verken kan stole på panelets temperaturprojeksjoner eller på deres angivelse av sannsynlighet for at projiserte temperaturer skulle inntreffe.

Ulltveit-Moe bør lese min klimarapport ….

Hårete kutt og nye grønne skatter er unødvendige

Våre utslipp av CO2 har neglisjerbar virkning på klimaet. Et klart eksempel er at fra 1950 til i dag har utslippene økt med 500 prosent mens innholdet av CO2 i atmosfæren bare har økt med 30 prosent. Dette viser med all ønskelig tydelighet at  våre utslipp er en meget svak driver av CO2 i atmosfæren. Økningen på 30 prosent skyldes i all hovedsak avgassing fra havet.  Derfor er kutt og skatter unødvendige.

Vår olje- og gassvirksomhet

Jeg oppfatter det slik at Ulltveit-Moe ikke lenger har tro på, og med bakgrunn i sin egen grønne satsing,  snakker ned vår olje- og gassvirksomhet, men jeg håper jeg tar feil og at han er enig i det følgende.

Olje og gass, inklusive leverandørindustrien gir oss flere hundre tusen arbeidsplasser, og  må ha gode, forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Leverandørindustrien vil også kunne bidra sterkt i enhver omstillingsprosess, uansett årsak. Nå bidrar den eksempelvis med  installasjon av vindturbiner til havs.

Selv om oljeprisen faller, må vi fortsette å utvikle stadig bedre og mer kostnadseffektiv teknologi for fortsatt å kunne drive lønnsomt hjemme og ute, uten altfor store tap av arbeidsplasser. Klimagassene spres globalt, derfor må all klimapolitikk ha et globalt perspektiv. Og så lenge olje og gass er konkurransedyktige og etterspurte energibærere på verdensmarkedet, har særnorske kutt en global virkning som er lik null. Kjøpere vil få sine behov dekket andre steder, inntil ressursene er oppbrukt eller at grønn energi har tatt over.

Offentlige virkemidler

I rapporten ber man om at det offentlige bruker sin innkjøpsmakt for å presse fram «klimavennlige investeringer» gjennom å stille strenge krav til utslipp og energieffektivitet i sine anbud. Energieffektivitet er bra, her er det mye å hente. Energi Norge har vist at vi kan spare inntil 40 prosent av energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med smarte og forholdsvis enkle virkemidler.  Derimot vil strenge utslippskrav kunne føre til helt unødvendige kostnader og tapt konkurranseevne.

Det er veldig bra at mange satser grønt. Men disse bør som Ulltveit-Moe gjøre det uten subsidier. Staten har  selv vist seg som en meget dårlig «grønn investor». Månelandingen på Mongstad var en svært kostbar feilsatsing.

Elektrifisering av bilparken er kostbar og har ingen effekt

Høyt subsidiert elektrifisering av bilparken er et av de særnorske tiltak uten global effekt. Elbil er bra, fordi det ikke blir utslipp lokalt. Globalt er den norske  satsingen  uten klimamessig virkning. Elbilsubsidier er dårlig samfunnsøkonomi og elbilene skaper store trafikale problemer i de store byene.  Professor Skånhoft  ved NTNU har beregnet at det første året blir en  elbil sponset med opptil 50 000 kroner i reduserte avgifter og andre tiltak. Med 10 års levetid og en rente på 5 % gir dette en pris på opptil 80 000 kroner per tonn CO2-utslipp, mens klimakvoter koster 30 – 50 kroner per tonn. En Tesla S får  avgiftsfritak på mellom 400 og 700 tusen kroner. Dette er urasjonelt. Elbileiere bør betale for innkjøp og bruk som alle andre bileiere.

Først med 17 millioner elbiler vil vi spare inn CO2 fra ett stort kullfyrt kraftverk

Med den beskjedne innsparingen av CO2 som elbilene representerer, i følge Skånhoft, må vi ha 17 millioner elbiler i Norge for å spare inn CO2 tilsvarende ett enkelt stort kullfyrt verk i Amerika eller Asia.  Forøvrig svarer denne besparelsen til 40 sekunder av verdens samlede årlige utslipp av CO2. Besparelsen av CO2 for 50 000 eller 100 000 elbiler i Norge er derfor helt uten praktisk betydning globalt, uansett hvordan man regner.

Norge er med i et integrert  kraftmarked

All kraftproduksjonen avpasses mest mulig til forbruket. Når forbruket synker, senkes også produksjonen, og i de fleste land senker man først produksjonen i de kraftverk som gir mest CO2, altså kullkraftverkene. I et integrert kraftmarked vil all krafteksport fra Norge derfor avlaste kullfyrte verk andre steder i Europa. Det betyr i klartekst at lading av elbilbatterier i Norge reduserer krafteksporten og fører i realiteten til at f. eks. en Tesla S i Norge faktisk slipper ut betydelige mengder CO2 per kjørte kilometer.

Varedeklarasjonen for strøm inneholder fossil energi og kjernekraft

I NVE sin varedeklarasjon for strøm i 2014  til norske forbrukere regner man med 9 % fornybar energi, 54 % fossil energi og 37 % kjernekraft. Slik blir det i et integrert kraftmarked. Om elbilene har klimakvoter  endres ikke dette.

Når vi da i tillegg tar hensyn til at bare 5 % av luftens CO2 er menneskeskapt, så vil virkningen globalt av norske elbilsubsidier i all overskuelig framtid være lik  null. Og til alt overmål spises denne «innsparingen av CO2» opp mange ganger av satsingen på kull først og fremst i India og Kina, men også i de øvrige 40 land som bare har økonomi til å bruke kull for å bygge ut størstedelen av sin kraftforsyning.

Stein Bergsmark

Skogeier og fysiker

Øvergården

Stikkord: ,