Jurist Bjørn Wikasteen
HR Mari Kihle Foto: Arctic Seaworks

Regjeringen bør juble for noe annet

Mener det ikke fins revolusjon i norsk arbeidsliv.

Endringene i Arbeidsmiljøloven har blitt mye omtalt den siste tiden. Lovendringene har åpnet for ny adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder.

LO har kritisert lovforslaget og uttalte forrige uke til enerWE at tiltaket kan svekke stillingsvernet i Norge. Lovendringene har skapt stor debatt både blant arbeidsgivere, arbeidstagere og fagforeninger.

Bjørn H. Wikasteen er jurist i Arctic Seaworks Gruppen, og sier til enerWE at LO sprer unødig uro blant partene i arbeidslivet ved å mistenkeliggjøre bedriftenes motiv for å benytte midlertidige ansettelser.

Ja, endringene i Arbeidsmiljøloven medfører en minimal oppmykning, og er dermed langt fra en revolusjon i norsk arbeidsliv.

Wikasteen reagerer på LOs uttalelser. Han understreker at lovendringene om midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven er marginale, og at debatten har vokst til denne størrelsen fordi konsekvensen av endringen blir «oversolgt» av den blåblå regjeringen.

Jeg tror ikke bedriftene vil løpe ut og fylle opp staben med midlertidige ansettelse som følge av denne lovendringen. Regjeringen «overselger» de positive virkninger av lovendringene, det er ikke noe frislipp på gang. De endte opp med et kompromiss som verken er fugl eller fisk, og det er også svært usikkert hvorvidt dette vil ha noen reell effekt.

Tidligere sa lovverket at midlertidig ansettelser kunne gjennomføres dersom arbeidets karakter tilsa at dette var nødvendig. Et godt eksempel på dette er jordbærplukkere eller arbeidere ansatt i lignende sesongbetont arbeid. Den nye lovendringen fastslår at midlertidig ansettelse ikke skal stå og falle på arbeidets karakter.

Lovendringene trådte i kraft 1. juli i år, og Wikasteen understreker at kostnaden ved lov-oppmykningen kan vise seg å være større enn gevinsten.

«Frislippet» er kombinert med begrensninger, og en bedrift kan til enhver tid ha maksimalt 15 prosent av de ansatte på midlertidig ansettelse. Disse vilkårene vil i seg selv vil begrense mulighetene for at arbeidsgivere misbruker de endringene som nå er innført.

Wikasteen sikter her til karens- og kvote-begrensningene regjeringen har lagt frem. Restriksjonene sier at i tilfeller hvor den ansatte ikke får videre ansettelse, slår en karanteneperiode på 12 måneder inn på oppgavene arbeidstaker har utført i virksomheten. Kun etter karantenen er over kan arbeidsgiver ansette ny arbeidstaker på samme grunnlag. I tillegg skal det ikke være adgang for arbeidsgiver å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med en som er midlertidig ansatt på det nye grunnlaget.

Wikasteen mener den blåblå regjeringen nå kan gratulere seg selv med en godt gjenomført byråkrati-vekst.

Regjeringen har med sine klausuler om karens og kvote klart å innføre en mengde tilleggsbyråkrati som bedriftene nå må forholde seg til. De eneste som har noe å vinne på lovendringen er advokater, og da spesifikt de som jobber med arbeidsrett. Disse virksomhetene vil oppleve en strøm av henvendelser på grunn av uklart regelverk.

Han understreker at så lenge karensreglene og kvotereglene gjelder, har man ikke noe faktisk frislipp av loven.

Jeg syns regjeringen bør finne en annen sak å juble for, dette er rett og slett ikke en seier for norsk arbeidsliv.

Wikasteen savner at LO i større grad retter et kritisk blikk mot de aktørene som allerede har en overdreven bruk av midlertidige ansettelser på løst grunnlag.

Største paradoks er at den største synderen mot regelverket trolig er staten, og ikke de mange mellomstore privateide bedrifter i entreprenør- og petroleumssektoren. Jeg kan ikke tenke meg noen sektor som er verre belagt med midlertidighet enn offentlig sektor, ta deg en tur på nærmeste sykehus, høyskole eller universitet og spør hvor mange som er ansatt på midlertidig kontrakt. Skal LO komme ondet til livs, er det disse aktørene som bør kritiseres.

Prøvetiden for ansettelser i dag ligger på seks måneder. Wikasteen påpeker at denne burde utvides dersom regjeringen vil arbeidsledigheten til livs.

Jeg mener prøvetiden i stedet bør heves til tolv måneder. Dette hadde gjort det enklere for bedrifter å ta sjansen på å ansette flere, og jeg syns det er merkelig at regjeringen ikke angriper problemet fra denne vinkelen.

Oppmerksomheten rundt denne saken preges trolig av oljekrisen den siste tiden. En halvering av oljeprisen og enorme nedbemanninger har skapt uro i norsk arbeidsliv.

Gårsdagens tall fra SSB viser at en arbeidsløshet på 4,3 prosent medfører at 118 000 nordmenn nå står uten jobb. Wikasteen mener denne uroen kunne blitt dempet om store aktører viste mer samfunnsansvar i tunge tider.

En ansvarlig eier bør vise besinnelse og klokskap, også i nedgangstider. Det er klart at en halvert oljepris har større effekt på norsk arbeidsliv enn marginale endringer i Arbeidsmiljøloven, og hvis man skal kutte kostnader så bør dette reflekteres i alle ledd, også i toppleder-lønninger.

Han mener situasjonen ikke hjelpes av at store selskaper betaler ut store beløp til sine aksjonærer samtidig som de melder kostnadskutt på alle plan internt i bedriften.

Å forvalte klokt eierskap det er ikke alle forunt. Jeg skjønner at bedriftene må skape økonomiske insentiver for å ha med seg eierne videre, men i nedgangstider skulle man tro at det er både i bedriften og aksjonærers interesse å holde litt igjen på utbyttet.

Wikasteen uttaler at LO’s svartmaling av lovendringene tar fokus bort fra de virkelige problemene i norsk arbeidsliv. Han påpeker til enerWE at retningslinjene for hvem som står ansvarlig når underleverandører bryter reglene, bør klarlegges. Bedriftene må utøve mer samfunnsansvar når de leier inn ekstern arbeidskraft, forteller han.

Innleie betyr ikke ansvarsfraskrivelse. I vår sektor har man også et ansvar for våre underleverandører. Vi har plikt til å følge med på at de følger HMS-regelverket, og dette er ofte et krav som er inkludert i anbudsdokumentene. Det største problemet i norsk arbeidsliv er adgangen til å leie inn arbeidskraft, men fraskriver seg ansvaret for hvordan de opererer.

Når store bedrifter leier inn underleverandører, men ikke ser til at de følger reglene, pulveriseres ansvaret for arbeidsforholdene. Det er der norsk arbeidsliv forvitres, og det er der utfordringen ligger med tanke på å følge med disse, avslutter Wikasteen.

Arctic Seaworks Gruppen er en maritim aktør. Selskapene i konsernet utfører subsea-arbeid, blant annet rørledninger, mudring, ROV tjenester, vedlikehold og modifikasjon mot maritime næringer, inspeksjon og kontroll av vannledningsnettet, reparasjon av kaianlegg og annet maritimt arbeid. Selskapet har kontorer i Hammerfest, Tromsø og Egersund.

Stikkord: , , , , , , , ,

Annonse
Ads banner