Bilde fra møte
HR Chul Christian Aamodt Foto: @pkhamre

Ikke uvanlig å gi ansatte munnkurv om sluttpakker

Hvor mye fikk egentlig de ansatte i DNVGL for å gå frivillig?

I romjula vil vi også publisere artikler som forteller litt om at det er aktører med offentlig eierskap som skaper forventningspress når det gjelder sluttpakker, og om hvordan man kan miste sluttpakker man allerede har blitt tildelt.

Statoil reduserer arbeidsstokken med 17 – 19 %

Ved utgangen av 2013 utgjorde bemanningen i Statoil 25.535 årsverk.

– Hittil har vi redusert med om lag 1.700 fast ansatte og rundt 1.300 konsulenter, forteller Knut Rostad, Informasjonssjef i Statoil til enerWE. I juni i år satte vi et mål om å redusere med ytterligere 1.100-1.500 fast ansatte innen utgangen av 2016.

Han forteller at anslått bemanning ved utgangen av 2016 er i størrelsesorden 20.700 til 21.100.

– Ved utgangen av 2016 vil Statoil da ha gjennomført en reduksjon i arbeidsstokken på 17-19% siden 2013.

Statoil-situasjonen er ekkel

Statoil tilbyr sluttpakke til alle ansatte. Søknadsperioden for sluttpakke i Statoil er fra 5. januar til 25. januar 2016. Målet er å redusere antall ansatte med 1.500 innen utgangen av neste år. De som har minst seks års ansiennitet i selskapet kan ta med seg 12 månedslønner, mens de som har over 21 år bak seg i selskapet kan få 24 månedslønner.

Til sammenlikning så spekuleres det i om Helge Lund, tidligere Statoil-sjef kan ha fått nær 400 millioner kroner i lønn og sluttvederlag fra BG Group og Shell når han går av som BG-sjef i begynnelsen av neste år.

Den sarkastiske fake-bloggeren Boredekksarbeiderfrue skrev nylig følgende på sin Facebook-profil:

Sluttpakken som tidligere Statoil-sjæf (Hebbelille Lund) visstnok får i BG (Shell) er latterlig liten. Dersom man deler den påståtte sluttpakken hans på de 1500 som skal fjernes i Statoil, så får de under 300.000 hver…hallo!

Saken har blitt diskutert i facebook-gruppen «Oljebransjen«. Her skriver et av medlemmene i gruppa følgende om sluttpakkene:

– For unge som kan gå direkte inn i en ny tilsvarende avlønnet stilling er den god. Andre bør tenke seg om. Noen ganske lenge… . De «eldre» bør tenke seg om grundig,

En annen skriver følgende:

– Litt ekkel situasjon for Statoilansatte, om ikke 1500 tar sluttpakken. Hvordan vil de da gjøre det? 1500 skal bort. Er jo ikke akkurat masse ledige jobber å velge mellom heller.

Godt fornøyde med sluttpakkene i Statoil

Øivind Brendlien er utdannet siviløkonom fra NHH og han har også en Executive MBA fra NHH. Brendlien har 33 års praktisk erfaring fra ledelse- og fagstillinger i Norsk Hydro og Statoil. Arbeidsområdene har vært innen HR, Økonomi og Administrasjon.

– Jeg tok sluttpakke fra Statoil i februar, forteller han til enerWE. Jeg angrer ikke på denne beslutningen.

Nå har han etablert selskapet Brendlien as som tilbyr rådgivning innen HR og Ledelse.

– De aller flest oppdragene har vært som Freelance for AS3, hvor jeg har vært rådgiver for personer som blir sagt opp fra sine jobber. Her hjelper jeg dem tilbake til nytt arbeid. Dette er en svært givende jobb. Oppstarten av selskapet har gått over all forventning.

Brendlien forteller til enerWE at han regner med at det blir mange oppdrag innenfor samme kategori også i 2016.

Bjørn Alse Teige leder Safe i Statoil.

– Vårt utgangspunkt er å løse overtallighet med frivillige ordninger, forteller Teige til enerWE. Situasjonen i oljebransjen har forverret seg med fallende priser og prognosene for 2016 er ikke noe og skrive hjem om. Vi mener at sluttpakkene er gode og er et godt alternativ når selskapet nå nedbemanner.

Sterkt kritisk til sluttpakker

Stein Lier-Hansen, toppsjef i Norsk Industri sier til enerWE at Statoil skaper enorme forventninger til sluttpakker som industrien ikke har råd til.

– Når situasjonen er vanskelig for hele norsk industri så påfører Statoil seg selv og andre store kostnader som det ikke er rimelig grunnlag for. Statoil har et medansvar for å etablere kriseforståelse.

Mer enn 22.000 oljejobber har forsvunnet i 2015, og 2016 kan bli et enda tøffere år.

– Situasjonen er uhyre utfordrende, sier Lier-Hansen. Det blir viktigere enn noensinne å peke på moderasjon og tilbakeholdenhet.

Arbeidstakere har ikke krav på sluttpakker

Haakon Bruunsgaard er kommunikasjonssjef i Tekna.

– Vi har ikke tall på hvor stor andel Tekna-medlemmer som har fått pakke, men vårt inntrykk er at stadig flere virksomheter nå ikke tilbyr sluttpakke. Statoil-pakkene er i så måte et unntak, sier han til enerWE.

Han forteller videre at sluttpakkene som blir tilbudt kan variere veldig, men de er ofte bygget rundt antall år i bedriften, og x antall månedslønner.

Bruunsgaard understreker at arbeidstakere ikke har krav på sluttpakker utover lønn i oppsigelsestiden, men at Tekna bistår sine medlemmer i vanskelige saker.

– I hvilken grad vi som fagforening kan bistå avhenger blant annet på sakens karakter, for eksempel usaklig oppsigelse, og virksomhetens økonomi. Vi bistår også medlemmer vedrørende størrelse på pakker. Vi oppfordrer medlemmer til å ta kontakt med oss for å få en vurdering av saken sin.

Det er turbulent i olje- og leverandørindustri, og påtrykket fra medlemmer og tillitsvalgte har vært sterkt økende i 2015.

– Vi registrerer at det er flere tvister, men de fleste løses før det blir full hovedforhandling i retten.

Det er ikke uvanlig å gi munnkurv til de som mottar sluttpakker

DNVGL fikk et overskudd på en milliard i fjor, men er nå rammet av oljekrisen.

– Vi varslet i sommer om en nedjustering av antall ansatte på global basis med omtrent 1000 stillinger for hele konsernet, forteller Svein Inge Leirgulen, Head of Media Relations, DNV GL Group Communications. Vi har operasjoner i 100 land. Dette er en del av prosessen for sammenslåingen med GL (2013) og tilpasninger til O&G og maritimt marked. Primært gjør vi denne justeringen med ansettelsesfrys og naturlig avgang, men vi har også tilbudt frivillige sluttpakker der ansettelsesfrys og naturlig avgang ikke har vært tilstrekkelig.

På spørsmål om hvor mange som har fått sluttpakke svarer Leirgulen at han ikke har tall på dette.

I motsetning til Statoil som kjører en åpen linje om sluttpakkene, så har DNVGL valgt å hemmeligholde innholdet i sluttpakkene. enerWE har pratet med en av de som i år har fått sluttpakke i DNVGL. Vedkommende jobbet innen Oil & Gas, men ønsker ikke bli navngitt i denne artikkelen.

– Omkring 150 stillinger innen DNVGL Oil & Gas skal fjernes. Vi fikk tilbud om sluttpakke, men for å få denne måtte vi signere på at vi ikke skulle røpe noe av innholdet i sluttpakken.

Leirgulen bekrefter at avtalen om sluttpakker i DNVGL er en konfidensiell og individuell avtale mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver, og at dette er en naturlig klausul i en slik frivillig sluttpakke.

På spørsmål om hva som er konsekvensen av et avtalebrudd når det gjelder hemmelighold av sluttpakken svarer Leirgulen at han dessverre ikke kjenner til hva konsekvensene vil være.

PS: Vi vil senere i romjulen publisere en artikkel som forteller om konsekvensene dersom personer som mottar sluttpakker bryter avtalen om hemmelighold. 

Stikkord: , , , ,

Annonse
Ads banner