Bærum  20151203.
Illustrasjonsbilder av en far som er hjemme med sine tre barn. Pappapermisjon. Pappaperm. Morgenstellet. Skifte bleie.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT
HR NTB Foto: Heiko Junge

Fruktbarheten faller i dårlige tider

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009. Arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter er trolig årsaken.

Fruktbarheten i Norge var i fjor på sitt laveste siden 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter flere år med økning snudde utviklingen. Mens den økonomiske usikkerheten vokste fra år til år, falt fruktbarhetstallene i Norge tilsvarende.

I 2002 lå fruktbarhetstallet på 1,75 barn, og det økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, ifølge SSBs tall.

– Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo.

Den globale finanskrisen ble utløst høsten 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og tok med seg flere andre finansaktører i fallet. Banker over hele verden ble mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger etter dette, og pengemarkedsrenten skjøt i været. Konsekvensen ble kredittørke i bedriftsmarkedet, og senere ringvirkninger i verdensøkonomien og i en rekke enkeltlands økonomier.

Sliter fortsatt

Snart ni år senere er verdensøkonomien i bedring, men sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen.

Norsk økonomi klarte seg relativt greit gjennom krisen, selv om spesielt eksportrettede virksomheter fikk slite, mye på grunn av Stoltenberg-regjeringen ekspansive finanspolitikk og økonomiske krisetiltak. Likevel synes usikkerheten, og den sårbare situasjonen økonomien befant seg ifra 2009 og årene etter, å ha ført til større forsiktighet blant dem som planlegger familieetablering og -forøkelse.

– Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth.

Oljekrisen spiller inn

Nå synes også den særnorske oljekrisen – som ble utløst i 2013 av et kraftig fall i oljeprisen – også å spille inn i beslutningsprosessen til vordende foreldre. Det er nemlig ikke noe nytt at færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, men denne trenden har forsterket seg de siste årene.

Trenden synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, konkluderer SSB-forskeren.

– Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet og på det lokale arbeidsmarkedet, sier Lappegård.

(©NTB)

Annonse
Ads banner