valhall
HMS Chul Christian Aamodt Foto: BP

Løpsk lekter worst case-scenario: Gasseksplosjon som ville gitt totalhavari av en plattform

– En slik skade kan neppe utelukkes selv om det blir spekulativt.

Denne romjulen kunne det gått virkelig ille på Valhall-feltet. Lekteren Eide Barge og slepefartøyet Eide Wrestler var på vei hjem fra et oppdrag for den tyske marinen i Tunisia og hadde retning mot Høylandsbygd i Kvinnherad i Hordaland, da lekteren slet seg.

Kunne en av plattformene bli så skadet at den aldri kunne bli tatt i bruk igjen?

enerWE har vært i kontakt med Carl Martin Larsen, professor emiritus ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU.

– Hva ville «worst case scenario» vært dersom lekteren hadde truffet Valhall-feltet?

– «Worst case scenario» er et begrep som ikke hører hjemme i designmetoder, designfilosofi eller i risikoanalyser, forteller Carl Martin Larsen til enerWE. – Det verst tenkelige er selvfølgelig at kollisjonen ville lede til kollaps, eksplosjon og brann med meget alvorlige konsekvenser, men mye er gjort for at et slikt utfall er så usannsynlig at det blir direkte spekulativt.

Ny layout bidrar til økt sikkerhet

Vallhall-feltet ble opprinnelig bygd ut med 3 plattformer:

Valhall

  • Q står for Quarter – altså en helt «kald» plattform som kun har boligkvarteret.
  • D er drilling-plattformen
  • P er produksjonsplattformen.

– Hensikten med denne layouten er at boligplattformen skal være sikker i forhold til brann/eksplosjon på produksjons- eller boreplattformene, forteller Larsen. Plattformene står på relativt grunt vann, og jacketer her er derfor billige. Da feltet ble planlagt forlangte Oljedirektoratet at man skulle ha separat boligplattform på grunn av sikkerheten.

Nå ser feltet slik ut:

valhall

– To plattformer er kommet i tillegg, forteller Larsen. En bore/produksjonsplattform og en kombinert prosess/boligplattform. Bruk av en kombinert løsning for prosess og bolig ble diskutert, men ble til slutt godkjent av Petroleumstilsynet.

Hadde god tid til å evakuere

BP valgte å stenge ned produksjonen på Valhall-feltet i forbindelse med hendelsen.

– En drivende lekter vil selvsagt bli observert i god tid før den treffer. Dersom det vurderes som sannsynlig at den treffer disse plattformene vil produksjonen stenges av, forteller Larsen. Man har tilstrekkelig tid til en kontrollert stopp, og sannsynligheten for at noe skal skje under avstenging er meget lav.

Han understreker at han ikke kjenner til hvor lang tid man trenger for å evakuere folk.

– Det avhenger selvsagt av antallet og tilgjengelige helikoptre. Evakuering ble gjennomført da lekteren drev i en retning som så ut til å føre til kollisjon med en viss (for meg ukjent) sannsynlighet. Alt gikk som planlagt for et slikt tilfelle. Da folk forlot Vallhall var alle brønnventilene stengte.

Kan koste dyrt

Et treff av en lekter mot en av plattformene kan føre til betydelige skader som vil medføre meget store kostnader før produksjonen kan startes opp.

– Det er godt mulig at en skadet plattform ikke vil være reparerbar, forteller han. En helt ny plattform kan vise seg å bil nødvendig. Dette har sammenheng med at reparasjonsarbeide på feltet er mange ganger dyrere enn tilsvarende arbeid på et verft. En jacket-konstruksjon har god redundans mot total kollaps fra lokale skader, men skadene fra en kollisjon kan lett bli omfattende og vanskelig å reparere. Skadene kan også bli betydelige på brønnrør og moduler med viktige funksjoner. For å vite mer om dette må man kjenne detaljer i plattformkonstruksjonen og lekterens størrelse og form.

Det verst tenkelige

Nedstenging betyr at det ikke vil være brønntrykk i produksjons- og prosessanlegget på plattformene.

– Alle brønner stenges med ventiler som står under havbunnsnivå.

Larsen understreker her at han ikke er helt sikker, men at ventilene i alle fall står meget nær havbunnen.

– Det verst tenkelige er at en eller flere ventiler svikter, slik at gass og/eller olje strømmer ut. Sannsynligheten for et slikt resultat kjenner jeg ikke, men husk at dette er snakk om passive systemer som er ganske robuste. Jeg vil også tro at man under nedstenging ser om alle ventiler virker som de skal. Jeg tror at sannsynligheten for en slik skade er meget liten, og at det neppe er noen som har lyst til å antyde et sannsynlighetsnivå. Men en slik skade kan neppe utelukkes selv om det blir spekulativt.

Jan Erik Geirmo er pressetalsmann i BP Norge. Han bekrefter til enerWE at alle nedihullsventilene ble stengt.

– De er lokalisert 60 meter eller mer under havbunn, de fleste mer enn 60 meter, forteller han. Kravet i NORSOK er at DHSV skal være minst 50 meter under havbunn.  I tillegg er det er ca. 70 meter vanndyp. Det skal svært mye til for at de kunne bli skadet.

Problemet med risikovurderinger

Problemet med slike risikovurderinger er at sannsynligheten er liten – og usikker – for de sjeldne hendelsene.

– Ser vi på store ulykker skjer de som oftest ikke som følge av svikt i situasjoner som man har forutsett ved planlegging. Det skjer typisk i forbindelse med dårlig planlagt vedlikehold, reparasjoner og «sære» hendelser.

Larsen forteller at kollisjon fra drivende skip og lektre er noe man har forutsett og vet hvordan man skal håndtere.

– Man har systemer og prosedyrer. Noe annet er at dersom det hadde gått galt – at en plattform ble truffet og en brønn hadde blitt skadet, så ville det ta lang tid å stanse en utblåsning. I verste fall ville det bli en gasseksplosjon som ville gi totalhavari av en plattform, eller er langvarig oljeutblåsning med store konsekvenser for fugl og fisk. Men igjen – sannsynligheten er liten.

Larsen ønsker ikke derfor ikke si noe i retning av at man hadde flaks og unngikk katastrofen ved at lekteren drev forbi.

– Det klart mest sannsynlige utfallet av en kollisjon ville blitt en alvorlig skade på en plattform og dermed langvarig produksjonsstans.

Vurderte å bombe lekteren

Selv om BP ikke ønsker spekulere i de økonomiske konsekvensene ved en eventuell kollisjon så bekrefter BP overfor Stavanger Aftenblad at de vurderte å be om bistand fra Forsvaret for å bombe lekteren for å unngå en eventuell katastrofe.

Saken ble oppdatert den 6. januar, kl 12.00.

Stikkord: ,