Eni-Norge-3a-tracking_bouy
HMS Redaksjonen Foto: Eni Norge

Langdistanse mot nord

Natur og Ungdom sauser sammen feilaktige påstander.

Natur og Ungdom sauser sammen feilaktige påstander om at norsk petroleumsindustri har manglende beredskap, sikkerhet og utslippskrav. Påstandene er alvorlige og kan ikke stå ubesvarte.

For hver minste operasjon som skal foretas offshore, blir det gjennomført grundige vurderinger og analyser av miljø, konsekvenser og risiko. Dette bildet er fra broen på «Polar Pioneer».

Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom gikk sist helg hardt ut mot norsk petroleumsnæring i en rekke aviser. Under tittelen «Oljenæringas siste krampetrekninger» forsøker hun å så tvil om beredskap, utslippskrav og sikkerhet på norsk sokkel, med det klare budskapet at leting etter olje og gass må opphøre. Dessverre er Skjoldværs innlegg lite egnet til informasjon om verken beredskap, sikkerhet, utslippskrav eller klimautfordringene.

Gjennomregulert næring

Skjoldvær hevder at beredskapen på norsk sokkel ikke er god nok. Men hun tar grundig feil. Norsk petroleumsindustri er en av de mest regulerte næringene som finnes i dag. HMS-fokuset sitter i ryggraden til de ansatte, og er en stor og viktig del av arbeidet. For hver minste operasjon som skal foretas offshore, blir det gjennomført grundige vurderinger og analyser av miljø, konsekvenser og risiko.

All vitenskap og studier tilsier faktisk at petroleumsindustrien har økt beredskapen på norsk sokkel i høy grad, også til fordel for andre maritime næringer. Det er et faktum at der petroleumsindustrien etablerer seg, styrkes beredskapen. Flere fiskere har de siste årene blitt reddet fra havsnød, etter at petroleumsindustrien har bygget opp beredskapssystemer i nye områder.

Den største miljørisikoen vi har langs norskekysten i dag er grunnstøting og utslipp fra tankskip. Her har oljeindustriens oljevernressurser ved flere anledninger bistått den statlige beredskapen, sist ved Godafoss-havariet i ytre Oslofjord.

Bygger stein for stein

Skjoldvær påstår også at Arktis er mer sårbar enn Nordsjøen, og den totale risikoen er derfor høyere. Ja, det finnes sårbare områder i Arktis, så vel som det finnes sårbare områder i Nordsjøen. En skal være forsiktig med å generalisere forholdene i Barentshavet. Der man nå opererer på norsk sokkel, finnes ikke ekstreme værforhold, sammenlignet med områder lenger sør på sokkelen. Ei heller isdekket farvann.

Myndighetene og selskapene legger til grunn en stegvis tilnærming til Arktis i sine fremtidsplaner. Industrien tar ikke på seg nye utfordringer før sikkerheten og risikoen er ivaretatt på tilfredsstillende og akseptabel måte. Man bygger sten for sten, utvikler den teknologien og de løsningene som trengs for å drive forsvarlig i Arktis.

Fortsatt leting helt nødvendig

Senest i høst gjentok Det internasjonale energibyrået, IEA, nok en gang at verden trenger all den norske oljen og gassen som kan produseres. Og brorparten av de fremtidige ressursene ligger i nord – dette vet IEA.

Likevel ber de oss fortsette å lete. Hvorfor? Fordi mindre gass fra Norge gjør kullet en tjeneste og klimaet en bjørnetjeneste. Skulle Norge kutte i sin olje- og gassproduksjon, vil erstatningen for europeiske land bli olje og gass fra andre land – eller enda mer kull. Skjoldvær glemmer kullet.

Når IEA snakker om at to tredjedeler må bli liggende for å nå togradersmålet, omfatter dette kull, olje og gass i en global kontekst. Kull forurenser over dobbelt så mye som naturgass og betydelig mer enn olje. Likevel er den sørgelige sannhet at blant de fossile energikildene har kull hatt den sterkeste forbruksøkningen i åtte av de siste ti årene.

Rekordhøye utslipp fra kull i 2012 stod for en økning på hele 4,2 prosent av Tysklands utslipp alene – på tross av massiv satsing på fornybar. Dette er en utvikling både miljøbevegelsen og politikere i Norge og Europa må ta på alvor.

La oss da gjøre et tankeeksperiment: 80 prosent av alle norske felter produserer gass. Dersom vi sluttet å lete, ville vi om få år oppleve et drastisk produksjonsfall. Hvis all norsk gass levert EU videre skulle bli erstattet av kull, så vil EUs -utslipp øke med 300 mill tonn eller 6 ganger Norges totale utslipp – hvert år.

Lavutslippssamfunnet

Ville ikke fornybar tatt over det fossile tomrommet? spør mange. Jo, på lang sikt – men en fullstendig grønn energimiks er langt, langt frem i tid. Det vi må lykkes med, er imidlertid et lavutslippssamfunn. Skulle den nye regjeringen lyttet til Skjoldværs råd, ville det vært dramatisk i et utslippsperspektiv.

Norges naturgass er en del av løsningen for en lavkarbonfremtid. Vi må satse på å bli en langsiktig og stabil gasspartner for Europa, både med tanke på leting, produksjon og infrastruktur. Da må vi nordover, og det er næringen godt rustet for. Dette er med å danne grunnlag for en bærekraftig global energiforsyning. Det er et langdistanseløp på vei mot nord, ingen krampetrekninger.

Kilde: norskoljeoggass.no

Annonse
Ads banner