statoil asjett
HMS Redaksjonen Foto: enerWE

Hvor raskt vil noen merke at du får et illebefinnende offshore?

– Det vil bli stilt spørsmål hvis man ikke kommer tilbake fra inspeksjonsrunden, men da kan det være for sent.

LO ønsket i et forprosjekt å se nærmere på ulike HMS-utfordringer ved alenearbeid. Mandag 14. november ble dette notatet presentert.

Notatet oppsummerer kunnskapsstatus på feltet, drøfter utfordringer i forbindelse med det å undersøke HMS-utfordringer ved alenearbeid, samt skisserer et opplegg for videreføring av prosjektet i et hovedprosjekt.

Mange medlemmer i Industri Energi jobber alene som følge av nedbemanninger

I notatet forteller Industri Energi (IE) at mange av forbundets medlemmer jobber alene. Dette gjelder i økende grad yrkesgrupper innen kjemisk-teknisk, vask og rens, forpleining offshore samt prosessoperatører offshore og på land.

Mange av oppgavene som utføres er ordinære arbeidsoppgaver. Virksomhetene har strømlinjeformet organisasjonen, og flere har nedbemannet. Dette har medført at en stor del av arbeidsdagen er man alene.

De som jobber på natt har ofte 5–8 timer alene, ifølge en informant i Industri Energi. Likevel er det få som jobber alene hele tiden – det er mest snakk om noen timer i løpet av ei arbeidsøkt.

Her trekkes inspeksjonsrunder offshore frem som et eksempel.

Ingen registrerer om du kommer til måltidet

Informanten peker på utfordringer knyttet til at det ikke er noen som registrerer om man er til stede utenom måltidene offshore. I mange tilfeller settes maten fram til de som jobber natt, og da er det heller ingen som registrerer om man kommer til måltidet.

Alenearbeid skjer til alle døgnets tider blant yrkesgruppene som IE organiserer, men alenearbeid om natten er det som er mest kritisk om noe skulle skje – da er det færre ansatte på jobb.

enerWE.no har kontaktet Statoil for en kommentar.

– Vi har ingen planer om å innføre registrering av personell til måltidene offshore, forteller Ola Anders Skauby, mediekontakt i Statoil ASA til enerWE.no. Vi mener kontrollen her er god nok ved at kolleger passer på hverandre og varsler dersom noen ikke kommer til måltidet.

Farligere å jobbe natt

Informanten viser til at det generelt er mer farlig å jobbe natt på grunn av trøtthet, og at for eksempel vedlikeholdsoppgaver derfor ikke skal utføres på natt.

Fysisk skade og psykososiale utfordringer.

På spørsmål om hvor omfattende HMS-utfordringene knyttet til alenearbeid er, svarer forbundet at det både vil være snakk om fare for fysisk skade og psykososiale utfordringer. Forbundet har imidlertid fått få tilbakemeldinger fra lokale klubber og tillitsvalgte om at arbeidsgiver har gjort tiltak for å begrense HMS-utfordringene ved alenearbeid. I den grad det skjer risikovurderinger, er disse rettet mot fysiske utfordringer, mens de psykososiale i liten grad blir vurdert – ifølge informanten i forbundet.

Hva sier regelverket om alenearbeid?

Fafo skriver at det ikke finnes særskilte reguleringer av alenearbeid i de tariffavtalene Industri Energi er part i, og på forbundsnivå har man heller ikke kjennskap til at det er inngått lokale avtaler som regulerer adgangen til alenearbeid.

På spørsmål om hvordan forbundet vurderer behovet for ytterligere reguleringer av adgangen til alenearbeid, blir det lagt vekt på at det ikke nødvendigvis er behov for flere reguleringer.

Problemet vil være knyttet til oppfølgingen og hvilke tiltak som bør settes inn.

IE etterlyser først og fremst en tydeligere definisjon av hva som er alenearbeid, og at dette dreier seg om flere yrkesgrupper enn de som jobber på kontor eller i butikk.

Ifølge informanten er det liten oppmerksomhet rundt de som jobber alene 2–3 timer i løpet av arbeidsdagen – noen av disse går med walkietalkie eller mobiltelefon og har på denne måten kontakt med andre hvis det skulle skje noe, men de vil fortsatt være i en utsatt situasjon hvis noe uforutsett skulle skje og de har behov for rask hjelp.

Mangler kartlegging og risikovurderinger

Det er først og fremst praktiseringen av bestemmelsen om risikovurdering ved alenearbeid Industri Energi mener det er utfordringer med, og det pekes på at man med fordel kunne hatt en egen forskrift som utdyper tydeligere ulike sider ved alenearbeid.

Forbundet erfarer at man flere steder mangler kartlegginger og risikovurderinger av alenearbeid, og at vurderingene ofte koker ned til en kost/nyttevurdering for arbeidsgiver.

Kan man overvåke de ansatte med GPS?

Ifølge forbundet ser man en tendens til at arbeidsgiver utstyrer ansatte med elektroniske sikkerhetstiltak basert på kameraovervåking, sporingsteknologi og GPS, og at de argumenterer for at dette er tiltak som skal øke ansattes sikkerhet på jobb, særlig ved alenearbeid.

Forbundet er opptatt av at bruken av slike ordninger må balanseres mot muligheten for å overvåke og kontrollere ansatte i arbeidet. Erfaringen er at arbeidsgiverne i mange tilfeller har lite kjennskap til reglene for bruk av overvåkningsteknologi og til lagring av data, og forbundet har liten tillit til at arbeidsgiverne ikke vil misbruke data fra slike systemer.

Industri Energi mener bruk av GPS – om det er en kilde til økt trygghet eller utidig kontroll av ansatte – er et tveegget sverd.

enerWE.no har henvendt seg til Datatilsynet for en kommentar rundt GPS-tracking av ansatte.

– Vi har tidligere sett på GSP-tracking av ansatte ved fiskeanlegg på sjøen, forteller Henok Tesfazghi, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. Her var det frivillig for ansatte å ta bruk av GPS-tracking som ekstra sikkerhet, og dette ser vi på som uproblematisk. I dette tilfellet var hensikten å minimere risikoen, og GSP-trackingen fungerer som en trygghetsalarm.

Tesfazghi understreker at situasjonen er en helt annen dersom GPS-tracking benyttes som kontrollfunksjon.

– Ja, da er jeg mer kritisk, sier han til enerWE.no. Man kan for eksempel ikke bruke GPS-tracking til å sjekke for lange lunsjpauser ansatte har.

Trude Talberg-Furulund, seniorrådgiver i datatilsynet forteller til enerWE.no at det ved GPS-tracking av ansatte må gjøres en god vurdering av sikkerhet opp mot personvernkonsekvenser.

– Ved bruk av GPS-tracking må arbeidstakere få god informasjon om hensikt og bruk av data i forkant, forteller hun.

Hun understreker at data fra GPS-tracking av ansatte kun kan benyttes til det formålet det er opplyst om.

Statoil vil ikke overvåke ansatte med GPS

Ola Anders Skauby i Statoil bekrefter til enerWE at de ikke har planer om å innføre GPS-tracking av ansatte offshore.

– Nei, det har vi ikke. Det er også mange aspekter ved dette med tanke på overvåking av ansatte, så vi kommer til ikke til å innføre dette som et sikkerhetstiltak, forteller Ola Martin Skauby til enerWE.no.

Lover regulerer GPS-tracking av ansatte

Før en virksomhet begynner å bruke elektroniske sporingsenheten må de kjenne til hvilke plikter de har. Bruken er regulert i følgende lovverk:

  • Arbeidsmiljøloven – regulerer på hvilken måte et kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte og informere de ansatte før det iverksettes.
  • Personopplysningsloven – regulerer nærmere arbeidsgiverens plikter samt arbeidstakernes rettigheter. Dette gjelder blant annet arbeidsgivers plikt til å sikre en tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

Heller alarmknapp enn GPS-tracking

Informanten i Industri Energi forteller i Fafo-notatet at forbundet vurderer alarmknapp som et bedre sikkerhetstiltak for ansatte som er alene på jobb, enn GPS med konstant overvåkning.

Bred dekning i prosjektet

Følgende forbund har deltatt med en representant hver i dette forprosjektet: Handel og Kontor, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet og Industri Energi.

Annonse
Ads banner