sundtoft
HMS, Politikk NTB Foto: Bjørn Stuedal

Hvor går iskanten?

En viktig og tåkete diskusjon.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har satt ny strek for havisen. Nå går iskanten nord for samtlige områder som er åpnet for olje- og gassvirksomhet.

Det har vært mye uklarhet og diskusjon om hvor iskanten går. Det er mitt ansvar å rydde opp i dette, sier Sundtoft til NTB.

Basert på nye isdata har Klima- og miljødepartementet bedt Norsk Polarinstitutt oppdatere iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

Havisen har trukket seg nordover de siste tiårene. Det gjelder spesielt i de østlige områdene. Der er iskanten nå 60-70 kilometer lenger nord enn den er i gjeldende forvaltningsplan fra 2011, sier Sundtoft til NTB.

Den nye grensedragningen blir trolig godt mottatt av olje- og gassnæringen. Iskanten går nå nemlig utenom alle blokkene som kan bli lyst ut i den omstridte 23. konsesjonsrunden sørøst i Barentshavet. Flere av disse ble først en del av norsk sokkel gjennom grenselinjeavtalen med Russland fra 2011.

Sundtoft poengterer at iskanten ikke er fastsatt politisk, men faglig begrunnet og basert på nyere isdata fra satellittobservasjoner.

Min oppgave er å sørge for at miljøhensyn ivaretas og at politiske beslutninger er basert på oppdatert kunnskap om miljøforholdene, sier hun.

Den opprinnelige iskanten baserer seg på data fra 1967 til 1989. Den nye og oppdaterte grensen tar utgangspunkt i nye observasjoner fra perioden 1984-2013.

Definisjonen er den samme: Iskanten er grensen for områder der det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned.

Spørsmålet om hvor iskanten går, er politisk omstridt. I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre slås det fast at områder nær iskanten skal skånes fra oljevirksomhet.

Likevel gikk olje- og energiminister Tord Lien (Frp) inn for å gå lenger nord og øst på norsk sokkel enn noen gang før da den 23. konsesjonsrunden ble lagt ut på høring i fjor vår.

I utgangspunktet skulle nye utlysninger komme før jul, men regjeringen valgte å utsette dem. KrFs Rigmor Andersen Eide slo fast overfor NTB at utsettelsen skyldtes uenighet om hvor langt nord oljeindustrien skal få slippe til.

Vi jobber med en definisjon av iskanten som alle kan slutte seg til. Dette er svært viktig for oss. Et oljeutslipp i is vil få katastrofale følger. Derfor måtte vi ta en stopp for å bli enige, sa hun.

I høringsrunden påpekte Norsk Polarinstitutt at flere av de aktuelle blokkene lå for nær iskanten. Ytterligere fire foreslåtte blokker berørte direkte såkalte SVO’er – særlig verdifulle og sårbare områder.

Også forvaltningsplanen for Barentshavet slår fast at det ikke skal igangsettes ny petroleumsvirksomhet i områdene ved iskanten. Hovedbegrunnelsen er at dette er et høyproduktivt område som flere nøkkelarter i arktiske farvann er helt avhengige av.

Regjeringen vil denne våren presentere en oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Der vil de nye beregningene av iskanten inngå. Vi vil da også ha fått med data fra 2014, sier Sundtoft.
Regjeringen har også varslet en full revisjon av forvaltningsplanen i 2020.

Det er bred enighet om at det ikke skal være oljevirksomhet ved iskanten. Forvaltningsplanen skal sikre en god balanse mellom miljø og petroleumsvirksomhet, sier hun.

Annonse
Ads banner