--  20170207.
Mange har mottatt denne mailen tirsdag. Den er ikke fra Telenor, noe de selv har twitret om.  Det er en såkalt phishing-mail.
Foto: Screenshot / NTB scanpix
HMS NTB Foto: Screenshot / NTB scanpix

Datautpressing øker kraftig i omfang

Telenor varsler om svindlere som forsøker å presse folk for penger med falske fakturaer. Denne typen datakriminalitet blir stadig mer vanlig.

«Advarsel! Denne er ikke fra Telenor, men fra svindlere som vil ha info eller installere skadevare. Slett den eller rapporter som spam», skrev telegiganten tirsdag i en Twitter-melding.

De falske fakturaene er veldig profesjonelt laget og ser ut til å komme fra Telenor. Egentlig kommer de fra kriminelle som forsøker å stjele bedrifters og privatpersoners data – for så å kreve penger for å gjøre dem tilgjengelige for eieren igjen.

Slike utpressingsvirus, såkalt ransomware, økte enormt i antall og omfang i 2016. Trolig vil utbredelsen av eposter og andre former for spredning av virusene bare fortsette å vokse i år, mener Leif Jensen, nordisk manager i IT-sikkerhetsleverandøren Kaspersky Lab.

Få er beskyttet

Nylig utførte Opinion Matters en undersøkelse for Kaspersky blant 3.917 personer i Norden, der nesten halvparten av nordmennene sier at de lagrer nesten alt de trenger å vite på smarttelefonen sin. Samtidig sier kun seks av ti at de har installert sikkerhetsprogramvare på sin bærbare PC, mens tallet er enda lavere når det gjelder mobiltelefon.

– Jeg tror disse tallene vitner om uvitenhet. Altfor mange vet ikke om de er beskyttet, ei heller hvordan de går fram for å beskytte seg, sier Jensen.

Han sier at det er viktig å skaffe seg sikkerhetsprogramvare på mobiltelefon og datamaskin, men at det aller beste for å beskytte seg mot virus, nettsvindel og annen datakriminalitet er aldri å klikke på noe du ikke vet hva er.

– Sikkerhetssoftware kan gi en falsk følelse av at du er trygg, og så klikker man på alt mulig. Ikke klikk på noe du ikke har ventet på, sier Jensen.

Dette kan du gjøre:

Om du først skulle trykke på en kobling i en virusinfisert epost, er det normalt for sent, ifølge Jensen. Men det finnes tre muligheter man kan prøve:

  • Sjekk om du har backup som faktisk virker.
  • Gå inn på nettstedet nomoreransom.org , der det finnes hjelpemidler som i mange tilfeller kan dekryptere virus.
  • Betal løsepenger til svindlerne. Dette vil vi ikke anbefale.

I tillegg bør man alltid melde svindelforsøk til politiet.

Vilje til å betale

I Kaspersky-undersøkelsen svarer faktisk to av tre nordmenn at de er villige til å betale løsepenger for å få tilbake «kidnappet» data. Men det er ingen garantier for at du faktisk får det.

– I 2016 så vi at mange av dem som betalte, fikk dataen tilbake. Dette skjer fordi de datakriminelle har en interesse i at folk stoler på dem, slik at de kan lure flere. Men det er mye konkurranse på området, og amatører har ofte ikke ferdighetene til å dekryptere viruset, og dermed bryter de avtalen, sier Jensen.

Det er særlig slike «skitne» eller «uærlige» utpressingsvirus de tror vil bre om seg i 2017.

(©NTB)