– Klimautfordringene er store. Vi trenger å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen

Ved å investere i infrastruktur i CO2-fangst og lagring kan industrien fortsette å investere og vokse i fremtiden samtidig som de reduserer utslippene sine.

Denne uken er enerWE tilstede på konferansen Energy Transition som arrangeres i regi av NTNU og Statoil. På konferansen diskuterer akademia, næringsliv og myndigheter fremtidens energisystem.

Naturgass og karbofangst og lagring (CCS) fikk stor oppmerksomhet på konferansen. enerWE tok en prat med Trude Sundset, Administrerende direktør i Gassnova. Gassnova er et statsforetak som skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.

– I Europa brukes kull for å produsere strøm. Norge tjener gode penger å å selge gass. Mener du det er et miljøtiltak at norsk gass er med på å skyve kull ut av energimiksen.

– Ja, det vil jeg si at det er. Med bruk av gass istedenfor kull så slipper man ut mindre mengder med CO2, så sånn sett så bidrar det helt klart i energimiksen på en positiv måte, forteller Trude Sundset til enerWE.

– Mange miljøvernere mener at det er å «pisse i bukse for å holde seg varm» når man fortsetter utbygging av infrastruktur av gass fremfor å investere i fornybart. Hva mener du?

– Jeg mener vi må gjøre begge deler. Klimautfordringene er store. Vi trenger å ta i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen. Gass kan erstatte kull. I tillegg må vi fortsette å bygge ut fornybar energi. 

Trude Sundset peker også på at infrastruktur som bygges for gass også kan brukes for å produsere hydrogren utslippsfritt.

I fagmiljøet går praten varmt om karbonsfangst og lagring (CCS). Vi ber Trude Sundset forklare hva dette egentlig er.

– Først så fanger du CO2 fra et utslippspunkt, for eksempel fra utslipp fra industri. Deretter transporterer du CO2 med skip eller i rørledning. Til slutt re-injiserer du CO2 i en geologisk formasjon slik vi velger å gjøre ute i Nordsjøen. Da havner den der den kommer fra og blir liggende der til evig tid.

– Hvorfor er det så viktig å lykkes med CCS?

– Både IEA og FNs klimapanel forteller oss at det er tre måter du redusere CO2-utslippene og nå Parisavtalens mål. Det er energieffektivisering, fornybar energi og CCS. For å lykkes med å nå Parisavtalens mål må vi ta i bruk alle disse tre metodene. 

– Staten har brukt mer enn 7 milliarder kroner på Mongstad før de til slutt la ned det forrige CCS-prosjektet. Hva gjør at Gassnova nå tror at dere skal lykkes?

– Det er ikke helt riktig å si at det ble brukt 7 milliarder på det anlegget som ble lagt ned. Hva vi faktisk har brukt en del milliarder på er å bygge verdens største og mest fleksible og avanserte teknologisenter for CO2-fangstteknologi. Vi tester ny teknologi på teknologisenteret som vi kaller TCM. Dette er et utrolig viktig verktøy for å få priser ned og teknologi frem slik at vi faktisk kan spre CCS rundt omkring i verden.

– Hvor lang unna er vi et fullskala testsenter som virker?

– Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har gode industriprosjekter. Vi har flere industriaktører med oss som er engasjerte og ønsker å få dette til. Nå venter vi på svar fra stortinget til å få støtte til å gå videre med prosjektet. 

– Hva kan prosjektet bety for norsk næringsliv dersom dette blir en suksess?

– Det kan bety mye. Det kan for eksempel være en del av skiftet som olje- og gassindustrien må gjennom, hvor de kan skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping gjennom å faktisk gjøre CO2-lagring for andre industrier og andre land i Nordsjøen. I tillegg er norsk prosessindustri opptatt av å få ned sine utslipp. Ved å investere i infrastruktur i CO2-fangst og lagring så kan industrien fortsette å investere og vokse i fremtiden samtidig som de reduserer utslippene sine. Så det er svært viktig for industrien og fremtiden. 

Johan Hustad er direktør for NTNU Energi. Han er enig med Trude Sundset, og understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.

– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger, forteller han til enerWE. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag. 

Også Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi deler denne oppfatningen.

– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.