Illustrasjonsfoto/
Gass Anders Lie Brenna Foto: Harald Pettersen, Statoil

Kan vi droppe oljen og bare satse på gass?

I en tidligere artikkel på enerWE.no tok vi for oss de påviste reservene vi har på norsk sokkel. Da kom vi frem til at Norge har 80 prosent mer gass enn olje igjen i de påviste funnene.

Norge har mye større gassreserver enn oljereserver.
Norge har mye større gassreserver enn oljereserver.

Gass er en fossil energikilde, men den er langt fra så forurensende som oljen.

– I klimasammenheng er naturgass i utgangspunktet den reneste energikilden av de fossile, men selv om fotavtrykket er lavere enn for olje og kull, må CO2 også her fjernes for at den skal bli akseptert i fremtiden, skrev NTNU-professor Johan Hustad i en kronikk på enerWE tidligere denne høsten.

Mange miljøvernsorganisasjoner ser helst at verden går direkte over på fornybare energikilder som vindkraft og solkraft, men det vil ta tid og disse energiteknologiene har noen utfordringer som må håndteres. Det går delvis på at kostnadsnivået må ytterligere ned, men også på utfordringer med å produsere nok strøm når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Her har den fornybare vannkraften et stort fortrinn, men hvis vi ser bort fra Norge er det få eller ingen land som kan dekke opp med fornybar energi når det er lite vind eller sol. Dermed må de ty til atomkraft, kullkraft eller gasskraft.

Av disse bør gasskraft være det opplagte valget, hvis vi skal tro Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen av interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.

– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon, sa Schjøtt-Pedersen på en klimadebatt i fjor høst.

Med utgangspunkt i at gass forurenser mindre enn olje, og mye mindre enn kull, samtidig som Norge er i ferd med å tjene mer penger på gass enn olje, er det interessant å se på om vi kan gjøre noen enkle grep for å skifte fokus over på det miljømessig minste ondet.

Vi tar derfor kontakt med Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, for å stille det hypotetiske spørsmålet om Norge kan droppe oljen og satse utelukkende på gass?

Det korte svaret er at nei, det går ikke, men hvis vi skal bli litt klokere på hvordan ting henger sammen i olje- og gassbransjen holder ikke det. Vi går derfor opp løypa likevel for å finne ut hvorfor det ikke går.

På et overordnet plan henger alt sammen med alt, og det å plukke et element ut og droppe det vil påvirke mange aktører, interessenter og politiske prosesser.

– Vi har et system som er bygd opp rundt alt fra infrastrukturen på norsk sokkel, aktørbildet, politiske føringer, ressursforvaltning og annet rammeverk. For selskapene er lønnsomhet et avgjørende insentiv for investeringsbeslutninger, sier Hansen.

Her kommer likevel et forsøk på å svare på spørsmålene dine, men altså i hypotetisk øyemed.

Om å velge selektivt hva man vil produsere

– De fleste felt inneholder både olje og gass. Det som produseres fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass, sier Hansen.

– Noen steder velger man å produsere oljen først, mens man injiserer gass for å opprettholde trykk og utvinning. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning. I siste fase blir feltet et rent gassfelt, sier Hansen.

Hansen henviser til Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen, et felt som har vært i aktiv produksjon siden 1995. Der ble det først hentet ut mest olje, og så tok etterhvert gassen over og ble den dominerende produserte ressursen.

I starten var det mest olje, men etterhvert hentes det ut markant mer gass enn olje fra Troll-feltet.
I starten var det mest olje, men etterhvert hentes det ut markant mer gass enn olje fra Troll-feltet.

Foruten det tekniske er det også et politisk og kommersielt spørsmål om det lar seg gjøre å skille mellom gass- og oljeutvinning.

– Det er en politisk ambisjon om at Norge fortsatt skal være en stabil og pålitelig leverandør av både olje og gass, men vi kan ikke svare for selskapenes kommersielle forpliktelser, sier Hansen.

Her kan man kanskje se for seg at selskapene som eier funnene kan velge å prioritere gassutvinning foran olje, men så lenge det er gode penger i oljen er det liten grunn til å tro at noen vil velge å prioritere det bort.

Gassen utgjør en stadig større del av Norges inntekter, og i flere månederi fjor tjente Norge mer på gass enn på olje. Slik vil det trolig fortsette, og sånn sett blir bare gassen viktigere og viktigere.

– I dag står Norge for 20 prosent av gassforbruket i Europa, og det har vi ambisjon om å fortsette med i fremtiden. Norge er en strategisk og viktig leverandør av gass til Europa, og det ønsker norske myndigheter å fortsette å være. Dette har også EU erkjent en rekke ganger i ulike strategiske dokumenter, sier Hansen.

Norsk olje og gass er naturlig nok optimister på vegne av fremtiden for både olje og gass i årene fremover

– Det er riktig at gassproduksjonen har økt over lang tid. De senere årene ser vi også en liten vekst i oljeproduksjonen etter at den har falt fra toppnivået tidlig på 2000-tallet. Av verdens samlede produksjon kommer to prosent av oljen og tre prosent av gassen fra Norge. For Norge er altså begge deler viktig, og det vil det også være fremover. I de kommende tiårene forventes det en fortsatt stor global etterspørsel etter både olje og gass. Oljedirektoratets Ressursrapport 2017 viser at det gjenstår betydelige mengder av begge deler på norsk sokkel, sier Hansen.

Tidligere snakket vi stort sett bare om oljen, og glemte mer eller mindre gassen. Slik er det på mange måter fortsatt med NGL og kondensater. Dette er produkter som også utvinnes og selges på omtrent samme måte som olje og gass. Hansen forklarer at de også kommer på kjøpet når man driver med olje- og gassutvinning.

– NGL og kondensater kommer fra samme brønnstrøm som olje og gass. Det vil ikke være mulig å hindre det fra å komme med i selve brønnstrømmen, sier Hansen.

Når det gjelder letearbeidet så kan man gjøre en analyse av leteresultatene for å anslå om det er mest olje eller gass i et felt, men helt sikker blir man aldri. Det er da også vanlig at mange prøvebrønner ender med skuffelse.

– Når selskapene tolker seismikk gjøres det grundige undersøkelser for å estimere et så nøyaktig olje/gass-volumanslag som mulig. Likevel vil det alltid være usikkerhet knyttet til hvorvidt det i det hele tatt finnes hydrokarboner i områdene man skal bore, og hvorvidt det er olje eller gass. Man er aldri helt sikker før man har boret en letebrønn, og man vet heller ikke med sikkerhet hva og hvor mye man eventuelt finner. Før selskapene borer letebrønner foretar de grundige vurderinger av hva og hvor mye et reservoar inneholder, men brønnene må bores før man får fasiten, sier Hansen.

Les også:

Annonse
Ads banner