Gasseksporten vår er omtrent så stor i penger som oljeeksporten (og veldig mye større enn kraft)

– Bedre å være på innsiden og følge regler, enn å være på utsiden og risikere lavere markedsandel. Vi har ikke så mange andre steder å sende gassen i rør enn EU.

Det er mye ulikt som sies om fordeler og ulemper for Norge om å implementere tredje energipakke fra EU (2009). Jeg vil her forsøke å vise litt fakta for å se mer objektivt på saken med noen fakta om kraft og gass i markedene våre.

Første fokus ser ut til å være rettet mot kraften vår. At vi skal eksportere for mye av den til kontinentet (og da særlig Tyskland) for å oppnå bedre priser der og dermed få dyrere kraft her. Det begrunnes til tider med at de har begynt å ha en større andel av kraften sin fra fornybare kilder «som bare virker når det blåser og solen skinner». Vel, det er ikke «bare». Nå er det vinter og kaldt (noe mange tror går utover vindproduksjonen), men det kommer så mye kraft fra fornybare kilder at annen kapasitet skrus ned og landet eksporterer. Videre tror vi at de må ha mer gass til kraft fordi kull ikke er fleksibelt nok. Ta en titt på denne grafen. Den viser at kull er fleksibel, og gass brukes mye mindre. Energiwende har dessverre ikke gitt den store reduksjonen i utslipp mange har forventet.

Illustrasjon: Fraunhofer.

Ja, Tyskland importerer noe kraft, særlig fra nabolandene. Sveits har mye vannkraft og Frankrike mye kjernekraft, ellers handles det mye med Tsjekkia. Lite handel med Danmark (omtrent likt bege veier) og enda mindre med Sverige (begge disse er jo i samme marked som Norge).

Illustrasjon: Fraunhofer.

Det er bekymring for høye kraftpriser i Tyskland, og det hender at de er høye, men det hender også at de er negative. Hovedgrunnen til at kraftverk skrur ned produksjon og at landet eksporterer er at det ellers blir svært lave og tildels negative priser (naturlig nok en bekymring for kjernekraftverk og andre som er mindre fleksible). Denne ukens priser er vist under som en illustrasjon. Typisk lavere jo mer det blåser, særlig om det kommer på en helg når etterspørselen er lavere.

Illustrasjon: Fraunhofer.

Nå til UK og gass

Der har de mer «meningsfulle» kvotepriser for å redusere utslipp – de er høye nok til at gass foretrekkes fremfor kull (i motsetning til i Tyskland). Her er det også en god del vind (og etterhvert litt sol). Gass gir fleksibel produksjon etter behov. Når gassen kjører full kapasitet eller når gassen er ekstra dyr (typisk når det er kaldt), brukes det noe kull. Ja, det har vært perioder helt uten kull, og det er fint, men denne uken har det blitt kjørt merkbart mye kullkraft. Videre kan vi se at de dagene det blåste mye i Tyskland, blåste det også mye i UK. Det er også kabler dit, så det utveksles strøm over landegrensene (Frankrike, Irland og Nederland). Snart får de også  utveksling med Norge – uavhengig av om vi går med i energipakken eller ikke.

Illustrasjon: National Grid

Kraft er bare en del av gassforbruket, mye går til oppvarming og er dermed noe temperaturstyrt, som kraften i Norge. Grafen nedenfor viser distribusjon av gass fra nettet og bruk til kraft. Bruk i industri er lav. Samtidig viser den kurver for normal/forventet etterspørsel ved ulik temperatur (mer når det er kaldt, som i begynnelsen av mars).

Illustrasjon: National Grid

Gassleveransene er hovedsakelig fra egen produksjon og import fra Norge med rør. Når det ikke er tilstrekkelig, importeres det mer LNG og mer fra kontinentet. Noe hentes også fra lager. Det har vært tilfeller med mindre eksport fra Norge, på grunn av strømbrudd eller andre tekniske utfordringer, og da importeres det mer fra kontinentet.

Illustrasjon: National Grid

Ser vi litt på forrige sesong er denne illustrasjonen god. Etterspørselen er lavere om sommeren. Jo mer gass som kommer, jo lavere blir prisen (bra for kundene, ikke så bra for oss), og da må UK eksportere for å være i balanse. Det kan også legges gass på lager, men det er begrenset både i volum og lønnsomhet. Eksporten skjer hovedsakelig med Interconnector til Belgia og noe med BBL til Nederland. Når Interconnector er nede for vedlikehold i juni er det lurt å sende mindre, siden re-eksport mulighetene er færre og prisen da kan bli svært lav. Da kan det være bedre å sende til land med mer lagerkapasitet eller mer industrielle kunder (disse er mindre temperaturstyrt).

Illustrasjon: National Grid

Når markedene er i ubalanse, påvirkes prisene. For mye gass gir lave priser og eksport (som kraft i Tyskland), mens for lite gass gir høyere priser for å tiltrekke mer gass. Det ble kaldt «ekstrempriser» da gassprisene doblet seg 12 og 13 desember i fjor. Den dagen var det brann i en komressorstasjon for Russisk gass, kaldt og samtidig strømbrudd på Troll (vårt største gassfelt). Likevel er de prisene behagelige i forhold til de virkelige ekstremprisene i begynnelsen av mars da det var veldig kaldt (og noen tekniske utfordringer i Norge).

Et av resultatene var at Russland sendte et LNG skip der, som fikk mye medieoppmerksomhet siden det ankom midt i en tid der tilliten til Russland er på frysepunktet pga spionsaken. Det ble gjort et nummer av at landet var «avhengig» av et land de ikke stoler på, men import fra Russland utgjør mindre enn 1 prosent av importen så langt i år. Norsk gass kan bli mer populær, særlig hvis den kan bidra til balanseringen av markedet (omtrent som noen ser for seg «det grønne batteriet» på kraft). Ellers ser landet for seg å redusere gassbruk (flest nå), eventuelt produsere egen skifergass (nok reserver til å bli selvforsynt.

Illustrasjon: National Grid

Gasseksporten vår er omtrent så stor i penger som oljeeksporten (og veldig mye større enn kraft). Det er også rom for å tjene mer ved å tilpasse seg etterspørsel og gi noe mer fleksibilitet (særlig til UK). Bedre å være på innsiden og følge regler (gir også bedre markedsforståelse), enn å være på utsiden og risikere lavere markedsandel. Vi har ikke så mange andre steder å sende gassen i rør enn EU.

En siste bonus ved en slik pakke er at vi får bedre markedsforhold for det bittelille gassmarked vi har i Norge. Bedre priser til norsk industri og raskere vekst i biogass hadde vært fint!

Kjør debatt – gjerne med fakta i bunn!

Kommentar av Karen Sund, Sund Energy (@karensund)