– Vi kan få til både bedre miljø og bedre energiproduksjon

Forskere skal kombinere data fra satelitter, droner og feltmålinger til å forvalte elver og vassdrag på en bedre måte for både miljøet og kraftproduksjonen.

Forskere som jobber med miljødesign i HydroCen vil kombinere data fra satellitter, droner og feltmålinger for å forstå og forutsi hva som skjer i elver og innsjøer. Det skal gi ny kunnskap om vassdragsmiljøet til glede for både miljøet og vannkraftprodusentene.

— En slik arena er ideell for å diskutere hva vi har lært, det er rom for å prøve å feile, vi skal teste nye metoder og snappe opp gode ideer fra hverandre. Når vi er sammen om det, går det minst dobbelt så fort fram, sier prosjektleder Atle Harby i FME HydroCen/SINTEF Energi.

Internasjonale forskere var også til stede da HydroCen, Cedren og Miljødirektoratet nylig inviterte til seminar om fjernmåling og databehandling. En av dem var Simone Bizzi, fra Italias største tekniske universitet, Politecnico Milano.

— Gjennom det europeiske romprogrammets (ESA) Copernicus-prosjekt har vi nå fått tilgang til en mengde informasjon fra satellittbilder som er uten sidestykke. Takket være EU-kommisjonens mandat for overvåkning av jorda er det også gratis for alle, sier Bizzi.

Selv om oppløsningen fortsatt er på 10-20 meter per pixel, sender hver satellitt bilder som er detaljerte nok til å overvåke store og middels store elver.

— Det som er revolusjonerende er at vi dermed får data nærmest daglig fra ulike satellitter, radar eller andre høyoppløselige bilder. Muligheten til å kombinere denne informasjonen for å få ny kunnskap om miljøet og hvordan det endrer seg over tid, er ganske enestående og vil definere våre muligheter til å overvåke økosystemer i framtida, sier Bizzi.

Han jobber nå med et prosjekt der de bruker droner til å fly over elver for å ta høyoppløselige bilder, slik at de kan verifisere det de ser på satellittbildene.

— Hvis det fungerer, vil vi lage et rammeverk for et verktøy som kombinerer satellitt- og dronebilder og som forhåpentligvis kan brukes i Europa og kanskje til og med globalt for å overvåke elvene våre nærmest fra dag til dag, sier Bizzi.

Elvene i Europa forvaltes blant annet gjennom EUs vanndirektiv som skal sikre en gradvis forbedret økologisk tilstand. Den store forskjellen med å bruke satellittmålinger og droner sammen med tradisjonelle overvåkingsmetoder er at det potensielt kan gi objektive verktøy som kan brukes over hele Europa og målinger med mye høyere presisjon.

— Hvis ideene våre fungerer, vil man også kunne overvåke de større elvene månedlig, ukentlig og til og med daglig for å se om man treffer blink med anslagene man har gjort, sier Bizzi.

Da vil man også kunne gjøre nødvendige tiltak i elva på et tidlig tidspunkt hvis det skjer noe som truer miljøet.

— Utfordringen er å behandle alle dataene vi nå kan samle inn, å forstå hva de betyr, og helst kunne gjøre det automatisk med god treffsikkerhet uten å gjøre feil, sier Harby.

Hans drømmescenario er at man for eksempel skal ha veldig detaljerte satellittbilder eller dronebilder av hele vassdraget, og så kunne hente disse dataene rett inn i beregningsmodeller for vannføring, vurdering av flomfare, simulering av forholdene for fisk og mye mer.

Slike modeller vil  også vise hvordan forholdene vil endre seg ved nytt klima eller miljøtiltak i elva. I en sånn situasjon vil både myndigheter og kraftprodusenter kunne ta informerte beslutninger for drift og tiltak i vassdragene.

— Å få til den prosessen automatisk er utfordrende og veldig tidkrevende i dag. Det hadde vært virkelig flott å få til det, sier Harby.

Det er mange problemstillinger som i såfall må håndteres.

  • Hvor mye vann skal det gå i elva?
  • Hva bør vannstanden være i vannmagasinet?
  • Hvordan bør kraftverket operere hvis det er fare for flom?
  • I hvilke perioder må kraftverket ta ekstra hensyn til fiskevandring?

— Det er viktig at avgjørelsene er kunnskapsbasert. Det er mange meninger som kan forandre seg når vi får de riktige dataene, det har vi god erfaring med, sier Bjørn Otto Dønnum, som er miljøkoordinator i energikonsernet E-CO Energi.

Han mener samarbeid mellom forskere og bransje er avgjørende, og sier at møteplasser som det nylig arrangerte fjernmålingsseminaret er viktige for å komme fram til de gode løsningene.

— Det er helt avgjørende, for her kommer vi med forskjellig syn, og det er mulig å diskutere ting. Dette arbeidet er ulikt de formelle prosessene som følger strenge løp, der får man ikke alltid til den gode dynamikken som man får på disse seminarene her, sier Dønnum.

Han mener at bransjen også må sette seg inn i hva som må gjøres, slik at de også kan stille kritiske spørsmål til forskerne.

— Det aller viktigste er at når man forholder seg til et sett data man kan stole på, da er det lettere å innse at det jeg mente ikke var riktig likevel og tørre å ombestemme seg. Det er grunnlaget for all utvikling i samfunnet, men det er fort å glemme, påpeker han. Og det gjelder for alle aktører, enten man jobber i et kraftselskap, interesseorganisasjoner eller forvaltningen, sier Dønnum.

Les hele saken, og last ned presentasjoner fra seminaret om fjernmåling og databehandling på HydroCen-bloggen.