Bente Nyland OD Norog på Flickr
Forskning og utvikling, Operatør Redaksjonen Foto: Norsk olje og gass på Flickr

Maner til samarbeid i Barentshavet

Kunnskap nøkkelen for å lykkes.

Når oljeselskapene skal kutte kostnader, frykter oljedirektør Bente Nyland at de også kutter framtidige muligheter. Hun oppfordrer til samarbeid og strategisk tenkning.

Ikke kast ut barnet med badevannet. Når viktige beslutninger skal tas i Barentshavet, må de ikke bare være basert på hva som er lønnsomt på kort sikt, var budskapet oljedirektøren hadde med seg til en samlet oljebransje på Barentshavkonferansen i Hammerfest tirsdag.

Tenn vardene

Formaningen fra oljedirektøren kom etter at oljeminister Tord Lien (Frp) hadde oppfordret petroleumsbransjen i nord til å tenne varder og sende en melding til beslutningstakerne i Oslo om at landsdelen er klar for mer aktivitet.

Petroleumsindustrien er ikke på vei nordover. Den er her. Fundamentet for en langsiktig petroleumsvirksomhet i nord er på plass. Olje og gass er drivkraften. Kunnskap er nøkkelen for å lykkes, sa Lien da han åpnet konferansen.

Stort potensial

Oljedirektøren er også optimist på vegne av Barentshavet. Mens halvparten av ressursene allerede er tatt ut i Nordsjøen og en tredel av ressursene i Norskehavet er utvunnet, er bare 1 prosent tatt ut av det Oljedirektoratet tror ligger i Barentshavet. Men nesten tre firedeler (72 prosent) av ressursene hun har tro på, er ennå ikke påvist i Barentshavet.

Mens selskapene flokker seg om å få være med i neste tildelingsrunde der Oljedirektoratet er innstilt på å gi 54 nye lisenser i Barentshavet, er Bente Nyland opptatt av hva selskapene gjør med eksisterende funn.

Hovedfunn forplikter

Nå handler det om champagneoljen som for tre år siden ble funnet på Johan Castberg, der Statoil og lisenspartnerne har satt utbyggingsbeslutningen på vent. Det er ikke sikkert at oljen vil bli ført til land på Veidnes utenfor Nordkapp. Dersom feltet blir bygd ut, kan det hende oljen skal produseres til havs. Da kan vi gå glipp av strategisk viktig infrastruktur som også kan komme til nytte for andre funn. Det kan også skyve andre utbygginger fram i tid.

For øyeblikket er det Johan Castberg som er drivkraften i Barentshavet. Vi vil stille krav til Johan Castberg om at man er nødt til å tenke nabolag. Det handler om at man samler sammen nok ressurser til at man kan rettferdiggjøre den store kostnaden som er knyttet til å bygge en infrastruktur, sier Bente Nyland til NTB.

Ansvar

Hun understreker at det ligger et større ansvar for dem som sitter på hovedfunnet til å sørge for at også småfunnene rundt blir tenkt på.

Det blir Statoils jobb å dokumentere at dette eventuelt ikke lar seg realisere i det hele tatt. Men Oljedirektoratet gjør sitt eget arbeid for å kunne ha motargumenter til å gå i dialog med lisenspartnerne, sier Nyland.

Samarbeid

Hennes oppskrift er tettere samarbeid mellom selskapene. Både for å løse utfordringene med teknologi og kostnader, men også for å sørge for en fornuftig framdrift i utviklingen av Barentshavet. Nyland vil ikke at den lange historien om Snøhvit skal gjenta seg.

Vi må ikke havne i samme situasjon som etter Snøhvitfunnet i 1980. Det tok 35 år fra gassen ble oppdaget til feltet ble bygd ut. Transportløsningen ble bygd ut kun for Snøhvit. Det er ikke plass til alle de andre gassfunnene som er gjort i etterkant. Hvis man håper på at Barentshavet Sørøst skal bære en ny rørledning eller andre måter å få ut gass fra Barentshavet, skyves dette langt fram i tid, sier hun til NTB.

©NTB