sintef
Forskning og utvikling, Leverandør, Offshore Åse Dragland Foto: Thor Nielsen

Hva gjør vi ved en blowout?

Sintef gjennomfører feltforsøk.

Havet koker og går i hvitt. Digre luftbobler stiger opp og brister i havoverflaten. Den ti tonn tunge rammen med en rekke måleinstrumenter, duver lett på det urolige underlaget.

SINTEF-forskerne Jan Erik Olsen og Grim Eidnes holder et godt tak i ripen på lettbåten som sirkler rundt utblåsingsforsøket. I et virkelig scenario vil det være brann- og eksplosjonsfarlig naturgass som kommer opp. I dag foregår testingen med luft. Datoen er 21. mai, og feltforsøket i Trondheimsfjorden skal vise hva som skjer om det slippes ut gass på sjøbunnen og hvordan man skal gå i gang med en redning av folk og utstyr.

Behov for mer kunnskap

Det er knyttet risiko til gassutblåsning under vann. Temaet er aktuelt for petroleumsvirksomheten over hele verden. Etter ulykken i Mexicogulfen, har det også kommet krav om sikkerhetsanalyser før oljeselskapene får åpne nye felt. Og slike analyser krever pålitelige beregningsmodeller. Kunnskapen om gassutblåsninger er for dårlig til at man kan stole på dagens modeller. Derfor må det utvises unødig store sikkerhetsmarginer. I tillegg er alt som er gjort av vitenskapelige forsøk, utført med små gassmengder. Virkelige hendelser med store gassmengder, er ikke tilstrekkelig dokumentert. Nå vil man derfor tallfeste hvor mye gass som vil strømme til havoverflaten, og hvordan den vil spres i atmosfæren ved en eventuell utblåsing. Det er også behov for sikre fakta om hvor nært “skyen” man kan gå inn med fartøyer og redningsmidler.

Data av internasjonal interesse

Du ser de gule kabeltromlene her ute i kantene? roper Jan Erik Olsen og peker.

De holder på plass rammen under vann. Her er det plassert instrumenter som måler boblestørrelse og hastighet på boblene under vann.  Ramma i havoverflaten har derimot instrumenter som måler hvor høyt havet stiger under forsøket.

Kunnskapen fra prosjektet skal også brukes til å etablere et oppslagsverk for hvordan gass strømmer opp og sprer seg i overflaten. Det blir viktig – både i forbindelse med utbygging av et felt, og for å sette inn presise tiltak for å stoppe en lekkasje.

Siden ingen forskergrupper har hatt data rundt disse problemstillingene tidligere, vil resultatene fra prosjektet kunne få betydning for aktører internasjonalt.

Tidligere publisert på gemini.no