BjørnThorudMulticonsult
Energi Anders Lie Brenna

– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen

Bjørn Thorud er seniorrådgiver for Solenergi i Multiconsult. Han har en doktorgrad på dynamisk systemmodellering av høytemperatur brenselceller integrert i gassturbinprosesser, men jobber primært med solceller.

Nå har han skrevet en artikkel i fagtidsskriftet Praktisk økonomi og finans der han forklarer hvordan solenergien fungerer, hvorfor solkraft vokser så fort, og hvordan det åpner for nye forretningsmodeller som flere aktører utenfor kraftbransjen er ivrige på å prøve ut.

Artikkelen kommer snart ut i temahefte 3 som handler om Bioøkonom og fornybar energi, men enerWE har fått lese den på forhånd og fått noen kommentarer fra Thorud om hva som faktisk er i ferd med å skje på dette raskt voksende feltet. Det er ikke så rent lite, og kraftbransjen får mye å ta tak i, i årene fremover.

– Mange tror at solenergiens vekst kun handler om teknologisk utvikling og kostnadsfall, men i virkeligheten er bildet mer sammensatt. Solenergibransjens suksess handler like mye om forretningsmodeller og markedsforståelse som teknologi, men det er teknologiens fleksibilitet og ytelse som gjør den attraktiv, sier Thorud til enerWE.

Han mener at det er et helt økosystem rundt solcellene, og at det er nettopp det som gjør dette til en veldig spennende bransje.

– Solbransjen har vokst fra å handle om kun solcellemoduler og montasjesystem til å inkludere mobiltelefoni, IT, batterier, elbiler, vaskemaskiner og så videre. Dermed er det mange forskjellige aktører som vil at solenergi skal lykkes og det skaper et moment som gjør solenergien nesten ustoppelig i sin vekst, sier Thorud.

Prisnedgang

Det snakkes mye om solenergi, men mange avfeier fortsatt bransjens bidrag til verdens energibehov. Det er mange som ikke har fått med seg at den samlede energiproduksjonen fra installerte effekten fra solceller bidro med hele 227 GWh i 2015.

– Denne produksjonskapasiteten leverer ca. 1,2 prosent av verdens totale kraftforsyning, og selv om dette kan synes lite i den store sammenhengen representerer solenergi den største omveltningen energibransjen noen gang har blitt utsatt for i moderne tid, skriver Thorud i artikkelen.

– I 2016 forventer man at det bygges ytterligere 70-75 GW ny kapasitet. Hvis den gjennomsnittlige veksten solbransjen har hatt de siste 10 årene fortsetter vil hele verdens kraftforsyning være basert på solkraft innen 2030, sier Thorud.

Solcelleenergi har vært helt avhengig av subsidier, men etterhvert som kostnadene har gått ned har også subsidene blitt redusert. Kostnadskuttene har blitt oppnådd gjennom både reduserte produksjonskostnader og gjennom økt virkningsgrad.

– Når det er selskaper og ikke forskningsinstitutter som setter rekordene blir veien fra laboratoriet til produksjon kortere, og dette er en del av forklaringen til det høye utviklingstempoet i solcellebransjen, mener Thorud.

Fra offline til online

I Norge ble solceller først og fremst tatt i bruk i frittstående anlegg som f.eks. på hytter uten tilknyttet strøm, samt i fyrlykter og på noen avsidesliggende mobilmaster. Dette er enklere løsninger å sette opp, men de gir mindre stabil strømforsyning og vil i mange tilfeller være avhengig av batterikapasitet for å dekke behovet.

Med et strømtilknyttet solcelleanlegg kan man bruke egen strøm når den er tilgjengelig, og kjøpe strøm når man trenger det. Det åpner også for å selge eget overskudd.

Implementeringsmessig er det imidlertid ikke helt rett frem, ettersom all kraftproduksjon som kobles til et kraftnett må oppfylle nettselskapenes tilknytningskriterier.

– Dette er kriterier som sikrer at den elektriske kraften leveres med riktig kvalitet, og i praksis betyr det riktig frekvens, spenning og en del andre tekniske kriterier. Nettselskapene har ansvaret for kvaliteten på den strømmen som leveres til sluttbrukeren, og det er stort sett nettselskapene som bestemmer hvilke tilknytningskriterier som skal gjelde for kraftproduksjon i deres nett, forklarer Thorud.

Smarte energistyringssystemer

Thorud trekker også frem smarte energistyringssystemer og hvordan de er med på å forandre styringen av strømforbrukende maskiner slik at de utnytter solcellestrømmen best mulig.

– Hensikten med systemet er å styre den interne kraftflyten slik at mest mulig solkraft benyttes i bygget. Systemet er koblet til internett og henter ned værvarsler for å planlegge forbruket og for å beregne hva kraftproduksjonen blir de neste timene. På denne måten kan forbrukerlaster som for eksempel vaskemaskin, varmepumpe, tørketrommel og lading av elbil skrus av og på i forhold til hvor mye kraft som til enhver tid genereres av solcellene, skriver Thorud.

Slike systemer kan også optimalisere strømbruken slik at for eksempel dusjen har nok varmtvann når man faktisk skal dusje, og ikke bare sette i gang oppvarmingen når alle er ferdig med morgenstellet og gått ut døren for å gå på jobb eller skole.

I tillegg til solceller på taket, har det begynt å bli stor interesse for egne batterier i boligene. Disse koster imidlertid fortsatt mye penger, og kapasiteten er noe begrenset. I artikkelen trekker Thorud frem at smarte energistyringssystemer også kan utnytte komponenter i boligen som et alternativ i tillegg til batteriene.

– Det er også verdt å merke seg at varmtvannstanken representerer et lager for solenergi på lik linje med batteriet, men lagring i varmtvann er billigere enn batterier.

Nye forretningsmodeller

Solceller er en spennende teknologi i seg selv, og det er et felt som er i rivende utvikling. Thorud påpeker imidlertid at mye av æren for den raske utviklingen må gå til de mange innovasjonene utenfor selve teknologifeltet.

– Oppsummert kan man si at «solenergirevolusjonen» skyldes 50 prosent teknologiutvikling og 50 prosent innovative forretningsmodeller, mener Thorud.

Et kjent eksempel er hvordan selskaper som SunRun og SolarCity har kombinert finans med bygging av solcelleanlegg slik at kundene kjøper/leier solcelleanlegg på eget tak. I denne modellen tilbys både et finansielt investeringsprodukt til finansbransjen samtidig som man selger strøm til sluttbrukere med langsiktige avtaler.

– Med et tilstrekkelig stort volum gir denne forretningsmodellen en mulighet for etablering av såkalte «virtuelle kraftverk».

I Norge har selskapet Otovo latt seg inspirere av Solar Citys forretningsmodell, og de har allerede fått massiv interesse fra potensielle kunder.

Thorud mener at man grovt sett kan dele de nye forretningsmulighetene inn i to hovedkategorier.

  1. Forretningsmodeller som gjør det enklere å anskaffe solcelleanlegg
    For eksempel leasing av solcelleanlegg
  2. Forretningsmodeller som bidrar til økt verdi av solcelleanlegget
    For eksempel community-løsninger, smarte styringssystemer, blockchain og virtuelle kraftverk.

Nye aktører

Kraftbransjen er en lukrativ bransje med mange muligheter, men det er mye som tyder på at bransjen ikke får boltre seg i sin egen sandkasse på egenhånd. Det er mange aktører som har både motivasjon og gode forutsetninger for å komme inn i markedet. Det gjelder spesielt aktører fra IT-bransjen.

– Solceller kan på mange måter sies å representere kraftbransjens svar på smarttelefonen. Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen inn i kraftmarkedet, og det med en dynamikk og et tempo som kraftbransjen har blitt skånet for frem til nå, skriver Thorud.

Dette kan få store implikasjoner for dagens kraftselskaper, og det er ikke sikkert at de er godt nok motivert for å ta spranget heller. I så fall kan de bli utfordret av flere kundegrupper som bygger opp alternative kraftkilder.

– Sett fra kraftbransjens ståsted kan det være vanskelig å finne god nok lønnsomhet i solenergi, mens det for aktører i byggenæringen kan være rasjonelle vurderinger som ligger bak en investering i solenergi. På mange måter representerer solceller på bygg et møte mellom to bedriftskulturer hvor krav til avkastning, avskrivning og alternative kostnader er forskjellig. I byggenæringen kan for eksempel solcellene erstatte bygningsmaterialer og allerede i dag benyttes mange bygningsmaterialer som koster mer enn solceller – målt i kr/m2, påpeker Thorud.

Thorud tror også at kombinasjonen av solceller, digitale løsninger og nye forretningsmodeller kan gjøre det lukrativt for små teknologiselskaper fra IT-bransjen å prøve seg i kraftmarkedet.

– Mange av de nye forretningsmodellene gjør det enkelt for små IT-baserte selskaper å etablere seg i kraftmarkedet, og de kan i løpet av kort tid vokse seg relativt store. Etablerte aktører i energibransjen gjør derfor lurt i å følge tett med på utviklingen slik at de blir i stand til å ta riktige strategiske valg, skriver Thorud.

Hvorvidt solenergi er en trussel eller en mulighet for kraftselskapene gjenstår å se. Thorud slår imidlertid bastant fast at solenergi kommer til å vokse videre også i Norge.

Artikkelen blir publisert i tredje nummer av Praktisk økonomi og finans som utgis i morgen, tirsdag 22. november.

Stikkord: , ,

Annonse
Ads banner