Idar Martin Herland
Energi Idar Martin Herland Foto: Idar Martin Herland

Kan Norge leve av å selge strøm?

KRONIKK: Idar Martin Herland jobber i oljebransjen, og blogger på Oljearbeideren.no.

Jeg hadde for en tid siden en god diskusjon med noen AUF politikere.

Flott ungdom. Veldig engasjerte, og med mange sterke meninger. Men når vi snakket sammen, oppdaget jeg at de manglet en del faktakunnskaper.

Kan for eksempel Norge leve av å selge strøm? Og hva er en Kilo Watt Time? (KWh) og hva koster den? (Både å produsere og å kjøpe)

Svaret på spørsmålet; «Kan vi leve av å selge strøm?» er forøvrig NEI. Her ser dere hvorfor.
For å begynne med begynnelsen:

Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en million kilowattimer, og 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer. Enheten er ikke en SI-enhet. Se forøvrig:

no.wikipedia.org/wiki/Kilowattime

Hva koster det da å kjøpe en slik en Kilo Watt Time? For enkelhets skyld kan vi sette salgsprisen til 25 øre, om man ser snittprisen for hele året. Det er en grei middelverdi. Det vil si at om man selger 4 kWh får man 1 krone. Og omvendt. Det er viktig å være klar over at når det gjelder strøm, så har man sesongvariasjoner. Se forøvrig denne grafikken:

NO5

«Strøm Norge» er delt i ulike pris soner. Se denne grafikken:

NordPool

For den som vil finne ut mer om dette, ligger det rikelig med informasjon på nett. Her er en link hvor du kan finne ut hva du kan kjøpe strøm for i dag: https://www.strompris.no/

Hva koster det å produsere en slik en? Det er veldig varierende. I følge NVE rapporten «Kostnader i Energisektoren» koster det 25 øre å produsere 1 kWh ved hjelp av vannkraft. Vindkraft på land koster 40 – 45 øre/kWh imens havvindkraft koster oppimot 90 øre å produsere. Rapporten finner dere her:

publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_02a.pdf

Hva må sluttbrukeren betale? Her er det viktig å være obs på at «strømprisen» kun er en del av sluttsummen man må betale for strøm. Nettleie for å transportere strømmen fra produsent til forbruker kommer i tillegg, sammen med et par ting til. Det er også mange aktører inne i bildet, som skal ha «sin del» av kaken. Strømmen skal produseres, transporteres og distribueres. Mange selskaper driver utelukkende med kjøp og salg.

Jeg ba om et tilbud den 4. desember, om levering av strøm til der jeg bor, og det så slik ut:

Strømutgift

Konklusjonen er altså at det ikke blir særlig mye penger igjen i kassen av å selge strøm! Om vi lager strømmen med vannkraft, går det ca i null. Er det vindkraft, er det et reint tap, og havvind er et enda større tap en «landvind». For å si det slik: Vi kunne ha brukt alle pengene vi har på Oljefondet til å bygge vindmøller og overføringskabler, men det hadde i så fall vært dugnadsarbeid, og økonomisk støtte av Europa. Vi ville ikke ha kunnet leve av det.

Men hvordan skattelegges ulik aktivitet i Norge? Her er en illustrasjon av hvor mye av overskuddet som skapes i ulike næringer, som går inn i statskassen. Med andre ord: Om en virksomhet skaper 1 krone i overskudd, hvor mange prosent av den kronen betaler man i skatt?

StatensSkatteinntekter

Vindkraft er satt til null, da den virksomheten må subsidieres i overskuelig fremtid. Om det ikke skapes et overskudd, kan man heller ikke snakke om reelle skatteinntekter.

I samme slengen kan vi nevne hvor mange penger landet tjener på å selge olje og gass til utlandet. I fjor eksporterte vi «oljeprodukter» for ca 430 milliarder Norske kroner. Alt annet vi solgte til utlandet gav oss ca 400 milliarder Norske kroner i salgsinntekter. Mange mener i fullt alvor at Norge skal slutte med olje og gass. I stedet kan man selge strøm. Men er det fysisk mulig?

Her er en liten regneoppgave til alle som mener at vi kan erstatte olje og gass eksport med eksport av strøm: Hvor mange TWh må Norge selge til utlandet for å få inn 430 milliarder Norske kroner? (Tenk også på at at med vannkraft, blir overskuddet omtrent 0,- Om strømmen skal lages med havvind, må man bruke 3 milliarder for å kunne selge strøm for 1 milliard)

Og hvor mange «montermaster» må bygges, og hvor skal de stå?? For ikke å snakke om hvor mange vindmøller. Hvor skal man sette ut 1 million vindmøller? I Oslo? Nordmarka for eksempel? Eller skal man skåne sentrale strøk…..?

Innlegget ble først publisert på bloggen Oljearbeideren.no. Gjengitt med tillatelse.

Annonse
Ads banner