Embretsfoss Energiselskapet Buskerud - Flyfoto sommeren 2011
Energi, Flying Team Vikersund Tomas Elton Haug Foto: Energiselskapet Buskerud

Derfor er det vanskelig å gjenta denne vannkraftsuksessen i dag

Svært krevende rammebetingelser og lav kraftpris setter stopper for nye vannkraftprosjekter.

Oppgraderingen av kraftverket på Embretsfoss er et av de største vannkraftprosjektene i Norge i nyere tid. Utbyggingen førte til en økt kraftproduksjon på omtrent 65 prosent, som tilsvarer 10-20 små kraftverk eller en stort vindkraftpark i tilleggsproduksjon.

Oppgraderte etter 92 år i produksjon

Birger Holt har 30 års erfaring i kraftbransjen, og har jobbet med store kraftprosjekter i Norge og internasjonalt. Holt jobber som leder for plan og utvikling i Energiselskapet Buskerud, og var prosjekteier for Embretsfoss-utbyggingen som hadde en prislapp på 750 millioner kroner. Dette er ett av flere større oppgraderingsprosjekter i Energi Buskeruds potefølje.

– Utbyggingen startet i januar 2010, og kraftverket var i drift sommeren 2013. Den ene kraftstasjonen ble bygget i 1921, og ble nedlagt i 2013 etter å ha produsert strøm i 92 år, forteller Holt.

Flere samfunnsmessige goder

Prosjektet var vellykket både i gjennomføringsfasen og resultatmessig. I tillegg til mer effektiv produksjon i kraftverket, har Energiselskapet Buskerud ryddet opp i gamle miljøsynder fra blant annet treforedlingsindustri.

– Vi har brukt 20 millioner på sanering av gammel industrigrunn, fem millioner på å legge til rette for allmenn ferdsel og ytterligere ti millioner på andre miljøtiltak for å forbedre forholdene i tilknytning til kraftverket, forklarer Holt.

Bedre rustet mot klimaendringer

I tillegg har de bygget ny dam som er bedre dimensjonert for å kunne ta imot flomvann. Forbedringene og oppgraderingen ble gjort innenfor gjeldende konsesjon, som gjorde at de fikk rask avklaring fra myndighetene til å starte prosjektet.

Hadde neppe kunnet gjøre dette i dag

Dersom dette hadde vært en ny utbyggingen hadde beslutningstiden vært på fem til ti år med utredninger.

– I tillegg var kraftprisen betydelig bedre da avgjørelsen om utbyggingen ble tatt, forklarer prosjekteieren. – Det hadde vært vanskelig å ta samme beslutning i dag, både med tanke på lave kraftpriser, men også på grunn av de krevende rammebetingelsene.

«Superprofitt» 

For store vannkraftverk legges grunnrenteskatt på toppen av vanlig bedriftsbeskatning, som gir en total skatt på 58 prosent. Grunnrenteskatten er enkelt forklart en avgift som energiselskapene må betale for at de gjør forretning på samfunnets fellesgoder i form av naturressurser.

Man kan også se på grunnrenteskatten som en skatt på forventet «superprofitt» ut over normal profitt i næringslivet. Denne «superprofitten» er ikke tilstede når kraftprisene er lave.

– Når kraftprisen er halvert og skatte- og avgiftsnivået ikke reduseres tilsvarende er det vanskelig å skulle gjøre tilsvarende utbygginger i dag. På toppen av det hele har prosjekter som dette svært lang avskrivningstid. Dette betyr mye for lønnsomheten, og slår uheldig ut i slike prosjekter, forklarer Holt.

Erfaringsoverføring

På nærings- og miljøkonferansen Kraftsats i Vikersundbakken skal Holt holde foredrag om suksessprosjektet, og rette oppmerksomhet mot hva vi kan gjøre for å stimulere til økt modernisering og effektivitet. Han mener at Embretsfoss-prosjektet hadde sett annerledes ut om det skulle ha blitt gjennomført i dag.

– I dag hadde vi antakeligvis flikket på det gamle kraftverket som sto der fra før, i stedet for å bygge helt nytt. Dette ville gitt vesentlig mindre utnyttelse av vannet i Embretsfossen. Med dagens kraftpriser og rammebetingelser ville et slikt alternativ være smart i bedriftsøkonomisk perspektiv, men sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette ingen god idé, avslutter prosjekteieren.

Stikkord: , , , ,

Denne artikkelen er skrevet av Flying Team Vikersund AS som er kunde av enerWE AS

Flying Team Vikersund AS

Et arrangementselskap i Vikersund Hoppsenter.