Dollarser
Energi Idar Martin Herland Foto: enerWE

Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet

Kommentar av Idar Martin Herland.

Dagens miljø og klimadebatt starter virkelig å gå meg på nervene, Dagens «miljøkamp» føres av fiffen og en rekke idealister, mange helt uten bakkekontakt og gangsyn. Jeg mistenker «fiffen» for å se en mulighet for å tjene penger. Handel med CO2 kvoter er for eksempel en milliard butikk. En av dem som har markert seg sterkt er Gunhild Stordalen.

For en tid siden hørte jeg henne fortelle, på NRK radio, om hvordan hun allerede i tidlig alder startet å engasjere seg. Hun og noen venninner gikk demonstrasjonstog hjemme i gaten der de bodde, de hadde loppemarked og stod på. Og hun fortalte hvor stolt hun var første gangen hun kunne kjøpe andeler i regnskogfondet for 100 kroner. Som hun sa:

«Det betydde jo lite, men det føltes så godt»

Her kan dere lese litt om hennes engasjement i dag:
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/

Nylig holdt hun festmiddag for den virkelige «fiffen» i New York. Det kan dere lese om her:

http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/

Som dere kan lese i intervjuet med Dagbladet uttalte hun følgende bevingede ord:

– Folk tror forskning er som fastfood, men det tar tid. Det tar også tid å samle parter og få dialog. Selv om det har vært mye armer og bein, så har vi kommet et langt stykke på vei, sier Stordalen

Jeg kan ikke la være å lure på; Hvilke «folk» kjenner hun? Jeg kjenner ingen folk som tror at forskning er som fastfood! Men så kjenner jeg stort sett vanlige folk. Ikke finansakrobater.

Jeg tror kapitalistene hun omgir seg med er dagens største miljøtrussel. Dagens bruk og kast samfunn er god butikk, men er også hovedproblemet. Kombinert med det faktum at vi snart blir 9 milliarder mennesker på kloden, samtidig som verdens fosfor reserver snart er oppbrukt. Ingen fosfor – ingen kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil verdens matproduksjon halveres. Jeg tror hovedproblemet blir å skaffe nok mat. Gris eller ikke gris. Mat må vi ha. Kua spiser gresset, vi spiser kua. At den promper litt først, får heller stå sin prøve.

Videre tenker at mye er som den gang hun og de to venninnene gikk i demonstrasjonstog:

Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet. Selv om de holder mange taler for hverandre. Men det føles sikkert fantastisk godt.

Jeg har prøvd å lese meg opp på EAT sin hjemmeside. For meg blir det litt for mye svevende prat, møter og fine taler. Jeg finner liksom ikke så mye konkrete tiltak. Om dere ønsker å bli finne noe, er linken her:

http://www.eatforum.org/article/urban-food-systems-the-nutrition-challenge/

Idar Martin Herland blogger på oljearbeideren.no.

Stikkord: ,