Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør for enerWE.no, Vekst.media og Havbruk.media
Bensin Anders Lie Brenna Foto: enerWE

Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

KOMMENTAR av ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna:

I disse dager pågår det tøffe forhandlinger om neste års statsbudsjett, og der er økt avgift på bensin og diesel en av de store utfordringene. Regjeringen har foreslått en økning på 15 øre for bensin og 65 øre for diesel, mens støttepartiet Venstre krever en økning på henholdsvis 50 øre og 1 krone.

Tar vi en titt på dagens bensinavgift ser vi at den består av tre avgifter:

  • Veibruksavgift: 4,99 kr/liter
  • CO2-avgift: 0,97 kr/liter
  • Merverdiavgift: 25%

Merverdiavgiften varierer med prisen, men hvis vi tar utgangspunkt i en bensinpris på 15 kroner så utgjør den 3 kroner. Hvis bensinprisen er nede i 12 kroner, vil merverdiavgiften utgjøre 2,40 kroner. Dette betyr at avgiftene utgjør henholdsvis 8,96 kroner og 8,36 kroner pr. liter.

For bensinselskapene betyr det at de får henholdsvis 6,06 kroner eller 3,64 kroner for hver liter de selger. For den prisen skal de kjøpe råoljen, raffinere den og produsere bensinen, samt transportere bensinen ut til hver enkelt bensinstasjon.

Med dagens oljepris koster et oljefat ca 375 norske kroner, og det består av litt under 160 liter. Dermed ligger råvareprisen på ca. 2,40 kroner pr. liter bensin. Sånn sett betyr egentlig ikke oljeprisen så mye for bensinprisen. Med dagens priser utgjør den ikke mer enn ca. 16 prosent av prisen bilistene betaler.

Bensinpris

Bensinselskapene sitter igjen med mellom ca 3,65 og 1,24 kroner pr liter når oljen er kjøpt og avgiftene er betalt. Forskjellen er på hele 2,40 kroner, og man kan lure på om bensinstasjonene selger med tap og/eller om de tar overpris for bensinen sin. Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt og Circle K ligger bruttomarginen for bensinstasjonene på opptil 10 prosent. Det tilsvarer ca 1,50 kroner. Hvis det er korrekt, betyr det at de selger med tap når bensinprisen nærmer seg 12 kroner.

Avgiftene utgjør en betydelig del av bensinprisen, og det er ingen grunn til å tvile på at en avgiftsøkning vil slå direkte ut i bensinprisene som forbrukerne betaler. Samtidig kan man lure litt på hvor mye det egentlig har å si når aktørene selv lar prisene svinge så kraftig.

Ifølge SSB ligger bensinsalget i snitt på 100 millioner liter i måneden. Det siste året har det svingt mellom 86 og 115 millioner liter. Det betyr at en avgiftsøkning på 15 øre tilsvarer 15 millioner kroner pr. måned mot 50 millioner i måneden med Venstre’s forslag. Det er selvsagt betydelige beløp, men med tanke på at bensinavgiftene allerede utgjør nærmere 900 millioner i måneden er det egentlig litt rart at dette er budsjettforhandlingenes største utfordring.

Hvis politikerne hadde vært opptatt av økonomi, hadde de heller sett på hvordan vi skal håndtere det grønne skiftet og overgangen fra fossilt brennstoff til bruk av elbiler. Dette skiftet er i gang, og det går fort.

Ifølge SSB er salget av bensin nedadgående fra 125 millioner liter i måneden i 2011 til 100 millioner i måneden i år. Denne utviklingen understøttes også av statistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt som viser at antall bensinstasjoner reduseres fra år til år, og nå er det nede i 1580 bensinstasjoner totalt i hele Norge. Legg så til at det forventes at antall elbiler i Norge vil passere 100.000 før inneværende år er omme, og vi har mer enn tydelige nok signaler om hvilken vei det går.

Fra et miljøperspektiv er dette en gledelig utvikling, men de økonomiske konsekvensene blir store. Elbilene bruker naturlig nok ikke bensin, og dermed betaler de selvsagt ikke bensinavgift.

Dette vil slå kraftig ut på statens fremtidige inntekter, og på ett eller annet vis må inntektstapet dekkes inn.

(Artikkelen er oppdatert med en korrigering av størrelsen på et oljefat.)

Hva mener du? Si din mening og diskuter saken i oljebransjens Facebook-gruppe.

Annonse
Ads banner