elbil
Bensin Anders Lie Brenna Foto: Chul Christian Aamodt

– El- og hybridbiler bør skattlegges kraftigere enn bensin- og dieselbiler

I Norge har vi høye avgifter på både kjøp av nye biler og på bruken av drivstoff, samt på veibruken. Vi betaler høye engangsavgifter på kjøp av nye biler, og vi betaler typisk mellom 55 og 65 prosent avgifter på drivstoffet i tillegg til at vi betaler bompenger på en rekke veier. Unntaket er elbiler som i stor grad får avgiftsfritak på kjøp, samt avgiftsfritak eller reduserte takster på bompenger. Elbilene betaler imidlertid elavgift på lik linje med alle andre strømkjøpere.

Nå har imidlertid SSB-forskeren Geir Bjertnæs laget en rapport der han har analysert hvordan myndighetenes virkemidler bør innrettes for å redusere utslippet av drivhusgasser, dempe ulemper som ulykker og køer, samt lokal forurensning. I studien «The efficient combination of taaxes on fuel and vehicles» konkluderer han med at avgiftssystemet på drivstoff og kjøretøy bør utformes slik at de i størst mulig grad reflekterer kostnadene og ulempene de påfører samfunnet.

Konsekvensene av det blir i såfall at alle el- og hybridbiler må skattlegges hardere enn bensin- og dieselbiler.

– Studien viser at ekstraavgiften per liter drivstoff i forhold til ordinære konsumgoder bør være lik kostnaden forbundet med CO2 utslippet per liter drivstoff pluss gjennomsnittlig kostnad forbundet med veibruksrelaterte ulemper per liter drivstoff, skriver Bjertnæs.

Med det mener han at avgiftene må ta høyde for både CO2-utslipene og de andre konsekvensene av bilbruken. Med det som utgangspunkt kommer elbiler og drivstoffgjerrige biler, som f.eks. hybridbiler, for godt ut i forhold til hvor mye de betaler i avgifter.

Hvis vi bare tar utgangspunkt i den ene ulempen, økte køer, så er det i praksis ingen forskjell mellom en bensin og en elbil. Begge tar opp plass på veien, og dette er omtrent samme argument som Ruter poengterte da enerWE sammenlignet strømforbruket i en elbil med strømforbruket til trikken og t-banen.

– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Skulle alle disse kjørt elbil hadde ingen kommet fram på grunn av kø, sa Gro Feldberg Janborg, kommunikasjonssjef i Ruter, til enerWE den gangen.

Bjertnæs argumenterer i sin studie for at skattene og avgiftene må reflektere alle ulempene bruken av bilen forårsaker. Det gjør at biler med lite eller ingen forbruk av fossilt drivstoff kommer uforholdsmessig godt ut som følge av at de ikke betaler veibruksavgift eller CO2-avgift pr liter. Disse avgiftene utgjør henholdsvis 5,19 og 1,04 kroner pr. liter, og de slipper elbileierne.

– Kjøretøy med lavere drivstofforbruk enn gjennomsnittet påføres en veibruksavgift på drivstoff som er lavere enn ulempene som påfører samfunnet, skriver Bjertnæs.

For å rette opp det argumenterer han for at elbiler bør få en ekstra årlig avgift.

– Elbiler som fritas fra veibruksavgifter i Norge bør av samme grunn ilegges en ekstra avgift i forhold til bensin- og dieselbiler på om lag 7.000 kroner per år i fravær av andre sosiale kostnader og gevinster, skriver Bjertnæs.

Mange vil nok oppleve argumentasjonen i studien som oppsiktsvekkende. Den er imidlertid en tankevekkende teoretisk regneøvelse som viser noen av utfordringene med bilhold og bilpolitikken generelt når man løfter blikket litt og ikke bare ser på utslippsproblemet. SSB-forskeren er da også klar på at studien er en teoretisk analyse.

– Den forenklede teoretiske analysen tar ikke hensyn til andre sosiale gevinster og tap, ekskluderer mer komplekse avveininger, og utelukker andre transportpolitiske virkemidler, skriver Bjertnæs.

Norge har i stor grad lykkes med å få fart på overgangen til utslippsfrie elbiler takket være et gunstig avgiftsregime for elbiler, og tildels hybridbiler. Det gir mindre utslipp fra bilparken, men løser ikke problemet med overfylte veier. På ett eller annet tidspunkt vil elbilene bli skattlagt, og den sittende regjeringen har da også foreslått en ny skatt for tunge elbiler i det kommende statsbudsjettet for 2018.

Så gjenstår det å se hva som skjer med avgiftsregimet for elbiler når bilparken er ferdig konvertert. Det norske målet er å fase ut salg av nye fossildrevne biler allerede i 2025. Hvis det lykkes blir det trolig en justering av skattene og avgiftene for å løse andre utfordringer med bilparken. Da kan denne studien dukke opp igjen, og bli et viktig innspill til hvordan de skal innrettes.

Her kan du laste ned og lese SSB-studien.

Les også: