Telefon
Arrangement Redaksjonen

Kommunikasjonsavdelingen vinner slagene, men taper krigen

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE

Jeg har jobbet i oljebransjen siden tusenårsskiftet, og jeg har fått oppleve både nedturer og oppturer. I sum har det vært en fantastisk reise.

Vi har vært som en mENIGHET

Oljebransjen har vært som en mENIGHET. Vi har vært for opptatt av oss selv, uten evne til å se utenfor vår egen lille boble. Store summer har blitt brukt på kommunikasjon internt i bransjen. Eksempelvis har vi på det verste brukt opp mot en milliard kroner på en kort uke i forbindelse med kommunikasjon og markedsføring, wining og dining internt i bransjen under oljemessa i Stavanger.

Med god høy oljepris og gode lønninger har det ikke vært nødvendig å se utenfor vår egen boble. Internt i mENIGHETEN har vi stort sett vært ENIGE. Men vi har brukt lite energi på å kommunisere til de utenfor oljebransjen. De uENIGE.

Vi bruker ikke lenger ordet employee branding

I de gode tidene jobbet de fleste aktørene med employee branding. Dette for å tiltrekke seg de beste kandidatene. Ofte endte det med en usunn lønnspiral med sign-on fee for ansatte som klarte å hente inn nye krefter til selskapet.

De siste årene har veldig mange selskap nedbemannet. De som jobbet med employee branding har enten selv mistet jobben eller fått omdefinert sine arbeidsoppgaver. Det er ikke lenger viktig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass.

Dette inntrykket vil potensielle jobbsøkere sitte igjen med den dagen oljebransjen på ny skal bemanne opp. Da vil de dyktigste hodene ikke lenger se mot oljebransjen. Det kan bli dyrt.

Vi vant slagene, men tapte krigen

På mange måter kan vi si at vi vant hvert slag i de gode tidene. Vi kommuniserte godt internt i boblen. Leverandørene kommuniserte godt og vant oppdrag for operatørselskapene. Operatørselskapene kommuniserte godt og fikk tilstrekkelig med søkere på sine ledige stillinger. Bransjen kommuniserte med myndighetene og Petroleumstilsynet var fornøyd.

Men vi tapte krigen. For nå står bransjen midt i en stor omstilling. Oljebransjen har tapt sitt omdømme. Oljeselskapene er ikke lenger tilstede på studentarrangementer og studentene søker seg ikke lenger til petroleumsfagene.

Flere og flere ønsker en raskt styrt avvikling av oljeindustrien. Flertallet ønsker et grønt skifte, men langt færre forstår hvor mye oljebransjen bidrar med til vårt velferdssamfunn.

Det er enkelt å selge budskapet om at oljebransjen kan sammenliknes med fasttelefonen, Kodak eller skrivemaskinen. Det er vanskeligere å selge budskapet om at norsk gass er mer miljøvennlig enn kull, og at verdens energibehov øker.

Kor e alle helter hen?

Jan Eggum synger «Kor e alle helter hen». Jeg stiller det samme spørsmålet. Hvor er alle selskapene i oljebransjen i den offentlige debatten. Jeg ser at Norsk olje og gass og Statoil er tilstede. Men hvor er alle andre? Har selskapene ikke erkjent at det er nå de må mobilisere kommunikasjonsapparatet?

Langt viktigere enn å kommunisere internt mellom selskapene er kommunikasjonen ut til folket utenfor oljebransjen? Dersom alle de dyktige kommunikasjonsmedarbeiderne i oljebransjen hadde reist seg opp og hevet sin stemme så ville det blitt en kraftig stemme.

Den 10. mai møtes vi på enerWE Communication Conference for å dele erfaringer og knytte nettverk. Nå er tiden for å kommunisere alt det flotte vår bransje har bidratt med, og skal bidra med i mange tiår fremover.

Vi må slutte å prate om hva vi skal leve av etter olja. Vi må prate om hva vi skal leve av ved siden av olja. For vi er helt avhengige av inntektene fra olja for å finansiere det grønne skiftet.

Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS

Det opplyses om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference.

Stikkord:

Annonse
Ads banner