IBM Portrett
Arrangement, ECC Kristine Kotte-Eriksen Foto: Posten Norge

Kommunikasjon kan redde omstillingen!

Eva Tryti Lokken har spesialisert seg på å finne god kommunikasjonspraksis under omfattende endringer.

Tryti Lokken er foredragsholder på enerWE Communication Conference i mai for å formidle prinsipper og konkrete verktøy for å løse kommunikasjonsutfordringer som en hel energibransje står overfor.

– Hva kan du si om god kommunikasjonspraksis ved endringer?

– På konferansen i mai tar jeg utgangspunkt i min studie av fire omfattende omstillinger i Norge og hvordan kommunikasjonspraksisen bidro til vellykket endring. Dette er et stykke akademisk arbeid som munner ut i et rammeverk for god kommunikasjonspraksis under omstillinger og som kan benyttes av andre virksomheter. Eksempler fra de fire casene som er undersøkt gir inspirasjon til hvordan prinsippene kan tas ut i livet. Mange av eksemplene er overraskende og imponerende, men også overførbare til andre organisasjoner i endring. I tillegg er casene fra velkjente virksomheter og omstillinger i Norge, og jeg opplever ofte at deltakere selv har personlig erfaring fra endringene jeg beskriver.

– Har du selv anvendt funnene fra studien i egen hverdag?

– Å ja! Det er praktiker jeg er, i første rekke. Studien gjennomførte jeg over en to-årsperiode, mens jeg hadde mine første roller som leder for endringskommunikasjon. Nå har jeg 11 år bak meg med ansvar for endringsledelse og kommunikasjon, fordelt på syv transformasjonsprogram i seks store selskaper. Jeg har kontinuerlig anvendt prinsippene fra studien, og de har gjort meg bevisst på typiske fallgruver og muligheter, og jeg har opparbeidet en del varianter av løsninger som har fungert. Likevel, det jeg erfarer er at selv om mange problemstillinger kan være ganske like, og løsninger bygger på samme prinsipper, trengs det tilpasninger som må stemme med egen virksomhet og kontekst. Gode teoretiske rammeverk er verktøy. Disse er til god hjelp og øker sjansene for et ønsket resultat. Likevel, selv med gode verktøy er kommunikasjonsrollen og omstillingen utfordrende, og i endringsprosesser lærer man noe nytt hele tiden.

– Hva er det vanskeligste ved kommunikasjon ved omstilling?

– Å nå ut til det ytterste berørte ledd i virksomheten på riktig måte og tidspunkt er vanskelig. God linjekommunikasjon i en normal situasjon kan være utfordrende nok. I en omstilling har man noen ekstra dimensjoner. Medarbeidere er mer på vakt for farer. Dette fører naturlig til en mer krevende kommunikasjonsoppgave. Elementer som ellers ville vært uviktige, kan bli overtolket eller misforstått. Derfor er tydelig, hyppig og tillitsvekkende kommunikasjon enda viktigere enn normalt, for å minimere risikoen for spekulasjoner og ryktespredning. Gode førstelinjeledere er de suverent beste til å ivareta denne kommunikasjonsoppgaven for sine medarbeidere. Om de klarer å ivareta medarbeidernes behov, og samtidig støtte endringen vil de bidra vesentlig til en vellykket endring.

– Andre dimensjoner som utfordrer er selve budskapet og timing. Tidlig i en omstilling må budskapet øke forståelsen for hvorfor endringen er nødvendig. For å unngå massiv motstand må en slik forståelse være på plass før de ansatte er klare for konkret informasjon om hvordan de kommer til å bli berørt og hva dette vil bety for deres jobbsituasjon. Det betyr at personalledere må forholde seg til budskap med ulikt formål og som er i konstant utvikling. I store omstillinger blir dessuten mange av svarene til underveis. Da er det krevende å beholde tillit, troverdighet og framtidstro fra medarbeidere.

– Hvordan er endringskommunikasjon forskjellig fra ordinær internkommunikasjon?

– Endringskommunikasjon handler om å redusere risiko og å øke sjansene for vellykket endring. Det er mye å tape og mye å vinne for alle i en omstillingsprosess. Håndverksmessig er mye likt med normal internkommunikasjon, men kunnskap om prosjektledelse og endringsledelse er nyttig for situasjonsforståelse og gode kommunikasjonsvalg.

Arbeidet med omfattende omstillinger er gjerne organisert gjennom prosjekt. Da bør kommunikasjonslederen være bevisst på hvilke verdier, arbeidsmetodikk og språk som følger prosjektlederprofesjonen slik at man kan både utfordre og utnytte ulikhetene for å oppnå god kommunikasjonspraksis.

– I endringsledelse jobber man med å øke drivkreftene for endring, og minske motkreftene. Fra denne profesjonen er det mye å hente når kommunikasjonsstrategien skal legges. Gode spørsmål å stille seg er hvordan kommunikasjonspraksis kan påvirke disse kreftene, og ikke minst hvordan man bør prioritere tilmålte ressurser. Skal man satse alt på å øke tilslutningen om endringen, satse alt på å redusere motstand, eller skal man gjøre begge deler. Svaret er at kommunikasjonsinnsatsen bør legges der man kan oppnå mest med ressursene man har, og hvordan dette oppnås vil være forskjellig mellom ulike omstillingssituasjoner. Og teoretiske verktøy hjelper.

Vil du høre foredraget til Eva Tryti Lokken i Posten Norge? Meld deg på enerWE Communication Conference 11.-12.mai her!

Stikkord: , , ,

Annonse
Ads banner